Gunnar Wærness klarer faktisk å finne fram til noe nytt i møte med bibelstoffet

Noe av det som gjør Gunnar Wærness til en av de mest originale poetene vi har i Norge i dag, er at diktene hans like mye leiker med stoffet sitt som de samvittighetsfullt søker ny innsikt. Diktene oppleves både sprelske og seriøse, ja, Wærness får det til å framstå som at nettopp de egenskapene er to sider av samme sak. I sin nye bokfår han mye ut av å møte den kristne arven på denne særegne måten.

Nydiktning

Ta på Jesus begynte som et bestillingsverk for Stavanger domkirke i 2019. Bokas første av tre deler er resultatet av dette oppdraget. Oppgava var å ny-dikte middelalderdiktet Salve Mundi Salutare, skrevet av Arnulf av Leuven (ca 1200-1250), som var abbed i et cistercienserkloster i Vllers-La-Ville i Belgia. Dette diktet hyller Jesu kropp og offer og er delt i sju deler som hver er tilegna Jesu kroppsdeler i stigende orden: føttene, knærne, hendene, sida, brystkassa, hjertet og ansiktet.