Frittfallende frø

Ja visst gör det ont när knopper brister. Ordene fra Karin Boyes ikoniske dikt kommer til meg mens jeg samler inntrykkene fra M. Seppola Simonsens nye bok. Først ser jeg ikke sammenhengen, men så blar jeg tilbake til bokas første side.

Alt åpner med et eple. Lik et atom som spaltes, skildrer noen få ord den distinkte sensasjonen av å dele et eple i to med hendene. «Kjøttet og skallet splittes / frøene faller fri». Dette med frø, både som spor etter noe forut, og som håp om noe nytt, viser seg å være vesentlig i den videre reisen gjennom teksten.

Reisen er imidlertid ikke begrensa til tekst. Boka gir en følelse av å vandre inn i et landskap som åpner seg mer og mer jo lenger inn du kommer. Inn i et ungt og lovende forfatterskap, men også inn i poesiens språk hvor frø får falle fritt.