Fortjener en bjørneklem
Kakaomugger som flyr i lufta, verdens snilleste pappa og en bjørn å forelske seg i, alt dette og mye mer får vi i Det Norske Teatrets versjon av eventyret om Kvitebjørn kong Valemon.
Jenta (Silje Lundblad) snakker med kakaomugga.
Bjørnen er enorm og deilig. En Valemon så myk og trist og levende at en får lyst til å gi ham en bjørneklem. Og det er akkurat det jenta i eventyret gjør, mens det første møtets sødme fyller scene og sal. Vi kjenner vemodet også, siden Valemon egentlig er en prins fanget i en bjørneham. En ung mann som lengter etter å fri seg fra den onde heksas forbannelse. Bare kjærlighetens trofaste utholdenhet kan redde ham.
Mills kaviar
Slik kjenner vi eventyret. Og sånn gjenfortelles det i denne storslagne og samtidig intime forestillingen. I spissen for et dyktig team har regissør Ingrid Weme Nilsen skapt en verden der eventyrets egne elementer får bære fortellingen. Tretallet som grunnleggende struktur, mennesker i dyreham, prøven som heltinnen må bestå, og magiske elementer som vi godtar uten å forstå alt er med. En duk som svever i lufta og dekker seg selv! En kopp som danser uten underlag! Og verdens største tube med Mills kaviar, skjønt den beror på en språklig misforståelse.
