Fortiden leger alle sår

I «Den skjønne tiden» fremstilles fransk samtid som så grusom at et firma har ­spesialisert seg på å iscenesette kundenes historiske favoritt-epoker.

Daniel Auteuil gjenopplever fortiden på klassisk kafe i Den ­skjønne tiden.
Publisert Sist oppdatert

Anmeldt av: Einar Aarvig

Hvis man kategoriserer og forenkler, og det bør man av og til, går det an å påstå at kun to former for fransk film finner frem til norske kinoer: 1) Kritikerfavoritter om tilbakeskuende sekstiåttere. 2) Folkefrierier om gamle grinebitere som plutselig ikke var så grinete likevel.

Den skjønne tiden forener ­kategoriene: En førtidspensjonert tegneseriekunstner er misfornøyd med tilværelsen generelt og ekteskapet og teknologiske nyvinninger spesielt.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

anmeldelser kultur frankrike