Et forord til krigen i Ukraina
ANMELDELSE: Sterkt om menneskene som har gått fortapt, fortellingene som har blitt forlagt og sårene som forblir i Ukrainas historie.
EPOS: Sofijia Andrukhovytsjs roman, «Amadoka 1», bretter ut et fragmentarisk epos om Ukrainas historie de siste hundre årene.
Valentyn Kuzan
Arrene på en skadet kropp er tegn på gamle sår. Men arrene gir ikke mening hvis ingen forteller om lidelsene som faktisk fant sted.
Dette er temaet for Sofijia Andrukhovytsjs siste roman Amadoka 1, som i utgangspunktet handler om en kone, hennes mann og hans familiehistorie. Men boken vever sammen flere lag med fortellere, spinner historier ut av skadde kropper og forlagte fotografier, og bretter slik ut et fragmentarisk epos om Ukrainas historie de siste hundre årene.
Vi møter et folk okkupert av henholdsvis nazistiske, sovjetiske og russiske overmakter, og boken speiler slik landets nåtidige kamp for overlevelse og identitet. Andrukhovytsj kaller romanen, som kom ut tidlig i 2020, «et forord til det som skjer i dag»
