En kontroversiell klassiker
ANMELDELSE: Den svenske journalisten og forfatteren Göran Rosenberg viser hvorfor det er så krevende å forstå og behandle Israel som et hvilket som helst annet land.
PERSONLIG: Göran Rosenberg ga ut den personlige og politiske essaysamlingen «Det tapte landet» for første gang i 1996. Boken ble umiddelbart det man kan kalle en kontroversiell klassiker, skriver kritiker Erik Lunde.
Cato Lein/Verbum
Ganske lenge var det min kjepphest i diskusjoner om konflikten mellom israelere og palestinere at Israel burde behandles som enhver annen stat.
Jeg irriterte meg over Israels-venner som forsvarte den israelske politikken, nærmest uansett hva. De så gjennom fingrene med menneskerettighets- og folkerettsbrudd fordi målet, staten Israel, helliget alle midler. Man ble raskt beskyldt for å gå mot Guds vilje, eller være antisemitt, dersom man fremmet kritikk som hadde vært legitim å fremføre mot en hvilken som helst annen av FNs medlemsnasjoner.
Tilsvarende frustrerte jeg meg over av Palestina-aktivister som dømte Israel etter helt andre standarder enn andre stater. Land med langt verre «track record» på menneskerettigheter og folkerettsbrudd ble ikke møtt med de samme ropene om internasjonal fordømmelse, boikott og økonomiske sanksjoner. Det ga inntrykk også inntrykk av at det var et sett med regler for Israel, og et annet for alle andre.
