«Det gikk på trommehinnene løs»
Finnes det musikk som har mage til å romme raseriet over båtflyktningenes skjebne og «oss» som sto som passive vitner på stranden? Ja, i fortvilelsens navn.
BRUTALT UTROP: Klaus Mäkelä ga oss en lyslugget Mahler og et brutalt utrop til minne om båtflyktningene.
Oslo-filharmonien
Den østerrikske komponisten Thomas Larchers «andre» symfoni er et slikt utbrudd. Oslo-filharmonien spilte den i går, det gikk på trommehinnene løs.
Kenotaph heter den, et minnesmerke over døde som er reist et annet sted enn der de er begravet, eller ikke begravet i det hele tatt. Det smalt og dundret, ingenting var spart. Så over alle bredder at raseriet var godt nok portrettert – med noen små, stille laguner innimellom. En liten ländler var også klemt inn mellom utbruddene.
Det var ikke ideen det sto på, men jeg spør meg hvor ble det av den musikalske ideen – utviklingen. Det går an å si at det er rituell musikk, vilt rituell, hvor en hører seg inn i transe. Men, nei, det ble med «lyden» og utbruddene. Og utbrudd glemmes fort. De gjør så lite med oss.
Bestill abonnement her
KJØP
