Cohen skriver siste kapittel i nådeboka
Leonard Cohen takker for dansen tre år etter at han gikk bort. Det nye, posthume albumet gir oss en artist som resiterer like mye som han synger, forsont med både liv og død.
Da Leonard Cohen døde i 2016 samlet det seg en mengde blomster og kort foran den høyt verdsatte artistens hjem i Montreal. Nå, tre år senere, har hans siste plate kommet ut, kjærlig satt sammen av sønnen Adam Cohen.
Paul Chiasson
Den fortsatt aktuelle kinofilmen Marianne & Leonard- Words of Love, som omhandler Leonard Cohens forhold til norske Marianne Ihlen, med utgangspunkt i kunstnermiljøet på den greske øya Hydra for pluss/minus 50 år siden, forteller en nydelig kjærlighetshistorie. Nå stemmer det visst ikke at den store kinesiske mur er det eneste objektet på jorda man kan se fra verdensrommet. Men filmen viser en kjærlighet som står opp som en forhøyning over detaljene i landskapet når man zoomer langt ut.
Samtidig avhenger en del av filmopplevelsen av hvordan man forholder seg til myten om at kunstnere er mer spesielle enn andre mennesker, og dermed også fristilt fra en del ansvar som angår oss andre, ikke minst i forholdet til våre nærmeste. Det er neppe å banne i zen-klosteret å si at det i filmens fortelling er den jødisk-kanadiske sangerens norske kjæreste som stikker av med mye av sympatien. Det er fullt mulig å få litt hetta av hippie-Cohen, før framstillingen finner ham over halvveis i livet, etter 6 år i zen-senter.
LES MER: Vårt Lands filmanmelder mener filmen om Leonard Cohen og Marianne Ihlen er umusikalsk, asymmetrisk og gammelmodig
