Bibelen i storneset 90-tallsestetikk
«De vakre bibelhistoriene» er en forpliktende, men også dypt problematisk tittel.
STORE NESER: Stilen i De vakre bibelhistoriene minner mest av alt om en blanding av tegneserier, flanellograflandskap og store bedehusbilder. Alt sammen i nedtonede jordfarger og en dus palett, og ikke minst: Nittitallsestetikk.
Erlend Berge
Finnes det en definisjon på hva som er vakkert, en som det går an å enes om? Svaret bør være nei, for ellers ville verden vært kjedelig. Så Marie-Hélène Delval har på en måte dekning for tittelen på barnebibelen hun har kalt De vakre bibelhistoriene. Men det er på mange måter en krevende tittel.
Den snart 80 år gamle forfatteren vet trolig dette. Derfor har hun skrevet inn en bruksanvisning for boken. Av en eller annen grunn har hun valgt å sette den bakerst. Litt underlig, all den tid det er en ganske nyttig veiledning for hvordan man kan møte Bibelens historier sammen med et barn. Her viser hun stor forståelse for barns persepsjon: Les gjerne i vilkårlig rekkefølge, anbefaler hun. La barnet få tid til å ta inn illustrasjonene. Les samme historie igjen og igjen hvis barnet ønsker det. I det hele tatt legger hun opp til en lesestund styrt av barnet. Men når målgruppen er seks til tolv år, er det nok mange barn som vil ønske å lese på egen hånd.
Som i en fabel
