Anmeldelse: Særegen og god tolkning av gamle tradisjoner
Med albumet og boka «Or Setesdal» benytter Stjernekamp-finalist Kim Rysstad seg av tre generasjoner folkemusikere for å oppfylle kallet om å videreformidle de vakreste tradisjonsmelodiene han kan tenke seg.
BEVISST: Kim Rysstad tolker folkemusikk fra Setesdal på sin egen måte, men er allikevel tro mot tradisjonen, mener Vårt Lands anmelder.
Jonas Johansson/Ta:lik
Ikke siden Arve Moen Bergset ga ut «Arvesølv» i 1987, har jeg hørt en så klokkeklar vokal fremføring av gamle folkeviser som her. Vinbyggjene Sondre Bratland og Ingeborg Bratland får bare ha meg unnskyldt.
Kim Rysstad kommer fra Rysstad i Setesdal, men bor nå i Stange kommune. Foruten andreplassen i Stjernekamp i 2019, har han to Melodi Grand Prix-deltagelser bak seg. De fem albumene han har gitt ut siden debuten i 2007, er derimot norsk folkemusikk. At han nå gir ut et litterært og musikalsk prosjekt fra denne arven, fra stedet han vokste opp – i fotsporene til flere nære slektninger – er ikke overraskende, men desto mer hyggelig.
Jeg vil tro det har betydd litt for utgivelsen at nettopp tradisjonsmusikken og dansen fra Setesdal i 2019 kom på Unescos liste over immateriell kulturarv.
