Anmeldelse: Det er lett å bli religiøs av Ultimas åpningskonsert
En fantastisk fremføring av Jordens Sang åpner Ultimafestivalen 2021, og får oss til å ville høre mer av komponist Rolf Gupta.
ÅPNINGSKONSERT: Det er lett å bli religiøs av mindre – særlig når alt kan spores tilbake til det viktigste, enkleste og mest komplekse Gud har skapt: en overtonerekke over tonen C, skriver vår kritiker Sunniva Thomassen.
Signe Fuglesteg Luksengard
Hvordan hører verdens begynnelse ut? Eller som komponisten selv lurte på som barn: hva skjedde før «the big bang»? Hvordan lyder klangen fra et stille verdensrom, der luften ikke finnes? Komponist Rolf Gupta utforsker blant annet disse spørsmålene i sitt verk Jordens Sang. Det er et stort anlagt verk for orkester og flere kor, og omhandler jordens skapelse og menneskenes søken etter svar – en søken som til slutt kan føre til jordens ødeleggelse. Verket ble urfremført i Kilden i Kristiansand i 2019, og produksjonen ble belønnet med Kritikerprisen 2020. Det er også et tegn på velfortjent anerkjennelse at verket får åpne samtidsmusikkfestivalen Ultima 2021.
Overtonerekken som fundament
«Det viktigste Gud skapte, er overtoneskalaen,» slår Rolf Gupta fast i introduksjonssamtale med Alf van der Hagen før kveldens konsert. En enkelt tone inneholder i realiteten en rekke toner. Over den tonen vi hører, klinger andre toner med som svake skygger, der avstanden mellom tonene blir mindre og mindre oppover i registeret. Overtonene skaper klangfarger, og gjør at vi skiller instrumenter fra hverandre, eller for den saks skyld at vi hører forskjell på vokaler. Gupta mener videre at vi dermed alle er musikalske, i kraft av å kunne skjelne klanglige nyanser i språket. Overtonerekken spiller en viktig rolle gjennom hele verket, og Gupta vektlegger ulike fragmenter av rekken i de ulike satsene.
