Slik kan KrF kave med å være synlige i regjeringen

I KrF-toppen har man merket seg Venstres skjebne: At partiet ble fanget av regjeringsliv og forsvant inn i apparatet på en måte som skapte mismot på grasrota og murring blant egne stortingsrepresentanter.

KrF-statsråder og stortingsfolk er akkurat nå tilfredse med å få iverksatt KrF-politikk de selv har lengtet etter. De antar at de vil takle maktrollen bedre enn Trine Skei Grandes parti.

LES OGSÅ: KrF glemte ut all alkoholkamp i nytt partiprogram

I fjor – i dramarolle

Men kontrasten til fjoråret er likevel tydelig: Fra «Regjerings-KrF» er det stillere enn det var rundt «Opposisjons-KrF».

I fjor gikk det knapt en dag uten et eller annet oppslag om at KrF satt med nøkkelen til om regjeringens eller rødgrønne fremstøt fikk stortingsflertall. Ap, Sp og SV fisket jevnt etter KrFs støtte for å påføre Solberg-regjeringen nederlag.

KrF var nemlig på vippen mellom blokkene. Stortingsfolk sto hyppig foran TV-kamera og måtte svare på hva partiet ville velge. Og om Solbergs styre var i fare.

Mer lyst på makt

Slik opplevde grasrota at det var blest rundt KrF. Men for sentrale stortingsfolk og partistrateger var det også et ork. For dramaene tok enormt med arbeidstid. Det var rødgrønne eller Solberg-regjeringens profilsaker – og ikke KrFs – som fikk oppmerksomheten.

Derfor vokste ønsket fra både røde og blå i KrF om regjeringsmakt. For da kunne man skape egne scener for politikk: Iverksette KrF-seire – og vise seg som statsråder på felt som er viktige for partiprofilen.

LES OGSÅ: «Betydelig misnøye med ledelsen» på KrF-kontoret

Nytt liv i Solbergs enhet

Men med en gang man havner i regjering, får et gruppen av stortingsfolk helt nye roller. De blir på mange måter usynlige for velgerne som ikke helt skjønner forskjellen. KrFs folk inngår nå i såkalte storfraksjoner – enheter – sammen med makkerne i Høyre, Frp og Venstre.

Hovedoppgaven er å sikre flertall for, og forsvare, regjeringen. Menige representanter er sjeldnere på talerstolen. Det er stort sett slutt på å fremme KrF-forslag om spesialsaker og slike som hjemdistriktet brenner for.

Drar heller til apparatet

Sitter man i en flertallsregjering – slik KrF nå gjør – så flyttes avgjørelsene fra forhandlingsrom i Stortinget til regjeringsapparatet. Nå drar organisasjonene heller dit for å bevege makten, ikke til en tidligere, omsvermet «KrF-fikser» på Tinget.

Foran stortingsvalg kan det bli mer nervøst på KrF-grasrota. Distriktspresse måler resultater fra partienes tingfolk – og rivaler i opposisjonen kan bli kåret som mer operative.

LES OGSÅ: Frp vil vedta fabrikkutsalg av sterkøl – møter høyt KrF-varsko

Ikke alltid presse på plass

Forventningspresset er tøffest for statsrådene. Det tok ikke lang tid før Venstres i fjor fikk anklager om at de ikke fikk vist seg nok frem. KrFs ministre vil også bli målt på oppslag. Trine Skei Grande har forklart Venstres «usynlighet» med at det tar nær et år for statsråder å få jobbet seg inn i eget byråkrati.

I en regjeringsplattform er gjennomslag til markeringer allerede forhandlet. Men selv ved viktige lanseringer er det i dag ofte slunkent med fremmøtte pressefolk.

Tar tøffe verdislag på bakrommet

Dermed kan også KrFs kamp for synligheten som regjeringsparti bli heftig nok – selv om flere profilsaker endelig blir virkelighet. Men noen viktige verdislag i hverdagen blir ikke sett.

Da det var rødgrønn flertallsmakt smurte tidligere Venstre-leder Lars Sponheim tykt på da han sa han «så statsrådene komme fra regjeringskvartalet, bleke, ferdigpruta og tomme på tårer».

Da KrF og Venstre var i opposisjon, var det hyppige oppslag om krangel der de bremset de blå. Fra apparatet i en flertallsregjering får man sjelden innsyn i historier om heltemot i verdistrid.