I desember har det gått seks år siden Sør-Sudan brøt ut i brutal borgerkrig. Da var staten bare to år gammel, en selvstendighet som ble hjulpet fram av den såkalte Troikaen: Norge, Storbritannia og USA.

Ifølge en studie fra London School of Hygiene & Tropical Medicine, er opp mot 400.000 mennesker drept i krigen, halvparten i direkte voldshandlinger. Millioner er drevet på flukt og 60 prosent av befolkningen trues ifølge FN av matmangel, men tross flere fredsavtaler virker erkefiendene like uforsonlige.

Skulle dannet regjering tirsdag

Den siste fredsavtalen ble inngått i september i fjor, med sikte på en samlingsregjering innen mai i år. Den fristen røk, og partene ble enige om å utsette maktdelingen et halvt år, til i dag, 12. november.

De to nøkkelspillerne i tragedien er president Salva Kiir, som har ledet landet siden «fødselen» i 2011, og hans tidligere visepresident Riek Machar.

Under et forhandlingsmøte i Uganda før helgen, ble de enige om en ny utsettelse. Denne gang til 20. februar, med en evaluering av framgangen i stridsspørsmålene midtveis. Men mye tyder på at nye 100 dager heller ikke er nok til å løse bitter uenighet, og få stablet på beina en samlingsregjering som styre fram til planlagte valg i 2021.

Humanitær krise vedvarer

President Kiir sparket sommeren 2013 Machar som visepresident, og i desember samme år startet borgerkrigen som har ødelagt landets økonomi og kostet flere hundre tusen mennesker livet.

Siden har Machar levd i eksil, tross en fredsavtale i 2015 og forsøk på hjemkomst våren 2016. Det endte i stedet i regulære kamper i hovedstaden Juba den sommeren, mellom styrker lojale til henholdsvis president Kiir og hans gjeninnsatte visepresident Machar.

Dermed var landet igjen kastet ut i en kaotisk krig med enorme humanitære konsekvenser, inklusive bruk av barnesoldater og seksuelle overgrep i stor skala.

Amnesty: Rå brutalitet

Etter internasjonalt press og diplomatiske meglingsforsøk hovedsakelig fra afrikanske naboland, ble det i september i fjor inngått en ny fredsavtale. Men samtidig som lederne forhandlet, angrep regjeringssoldater og allierte militser sivile med sjokkerende brutalitet i delstaten Unity nord i landet. Ifølge en Amnesty-rapport ble kvinner og eldre voldtatt, brent levende, hengt i trærne eller overkjørt av militære kjøretøyer.

Like fullt har fredsavtalen fra i fjor hatt en viss effekt. Partene har i all hovedsak stanset kamphandlingene, i det som er blitt den lengste våpenhvilen siden borgerkrigen brøt løs for seks år siden. Bedret sikkerhet gjør at sivilbefolkningen kan bevege seg mer fritt mellom byer kontrollert av regjeringsstyrker, og landområder kontrollert av ulike opprørsstyrker.

Det er blitt lettere å få fram nødhjelp, med færre angrep på nødhjelpsarbeidere. På den annen side har langvarig tørke, avbrutt av enorme nedbørsmengder, forverret matmangelen. Senest i oktober rammet ødeleggende flom én million mennesker, da det i enkelte områder falt like mye regn på noen uker som det vanligvis faller i løpet av et år. Dermed vaskes både veier, hus og avlinger vekk.

Advarer mot kollaps

Tross positive trekk, står hele fredsavtalen i fare for å kollapse. I verste fall kan det utvikle seg til en ny borgerkrig, advarer International Crisis Group (ICG). En viktig grunn er manglende framgang i implementeringen av en militærreform, der Kiirs regjeringsstyrker og Machars opprørsstyrker skal slå seg sammen i en nyreformert og potensielt samlende nasjonal hær.

I hovedstaden Juba er det også fare for at en såkalt VIP-styrke på 3.000 mann, jevnt fordelt mellom soldater lojale til henholdsvis Kiir og Machar, snarere enn å beskytte kan bli oppskriften på å antenne en ny voldsspiral. Partene er heller ikke kommet til enighet om antallet og grensene for landets delstater, etter at president Kiir i 2015 presset gjennom en økning av antallet delstater fra 10 til 28.

Det handler om en maktkamp der Kiir og Machar opptrer som kyniske ledere for ulike maktnettverk. Oppslutning og lojalitet kjøpes for penger, og styres langs etniske og territorielle grenser. Det har fostret en korrupsjonskultur der statens penger sjenerøst fordeles til sivile og militære ledere, både sentralt og utover i delstatene, ledere som da sikrer lojalitet og støtte fra sine soldater og tilhengere på lokalt nivå.

Eliter plyndrer landet

Den ekstreme korrupsjonskulturen ble i en rapport fra The Sentry nylig beskrevet som at Sør-Sudans ledere plyndrer landet, i nært samarbeid med utenlandske oljeselskap, våpenhandlere, forretningsfolk, regjeringer og etterretningsorganisasjoner.

Organisasjonen hevder i rapporten at «de lokale kleptokratene og deres internasjonale partnere – som kinesiske og malaysiske oljegiganter, britiske finansfyrster og nettverk av handelsmenn fra Etiopia, Eritrea, Kenya og Uganda – har tilegnet seg milliarder av dollar som var ment å bedre livene til noen av verdens mest utsatte og fattige».

Tappingen av fellesskapets midler, blant annet fra oljeressursene, har sammen med splittelsen i borgerkrigen ytterligere bidratt til å svekke det som måtte finnes av felles nasjonalfølelse og -identitet i den unge staten.