Fotballspillere takker Gud for mål

Mens Brasil og Rio de Janeiro koker av fotballfeber ruver den gigantiske Jesus-statuen med utstrakte hender høyt over byen. Sport og religion er i ferd med å bli vevd sammen på en spesiell måte i verdens største fotballfest.

– Oppblomstring av religiøse uttrykk på fotballbanen i VM kan føre til spenninger mellom trosretninger, sier Gunnar Breivik, mangeårig professor ved Norges idrettshøgskole, nå professor emeritus.

Synlig tro. Det er 17. juni. Algerie spiller mot Belgia i åpningskampen i gruppe H. 57.000 mennesker på tribunene lager en kakofoni av lyd i det Sofiane Feghouli setter straffe- sparket i mål. I spontan lykkerus løper Feghouli sammen med tre andre spillere til cornermerket på venstre side av banen. De faller ned på kne og lar pannene berøre gressmatten i noen få sekunder. Den muslimske bønne- stillingen kalles sujud.

– Markeringer av det religiøse dukker opp på en mer mangfoldig og tydelig måte på fotballbanen, sier Breivik.

Han mener at etter hvert som flere utøvere fra ulike religioner 
har kommet til VM, er deres markering av tro synlig på en annen måte enn vi er vant til i vanlig europeisk og protestantisk tradisjon.

– Det er påfallende at dette skjer samtidig som vi i Norge har debatter om avkristning og en synkende oppslutning om den klassiske religionen. Det henger nok sammen med at 
religion beveger seg ut i det 
offentlige rommet på nye måter. I fotball-VM ser vi mer enn noen 
gang ulike religiøse uttrykks-
måter, men det er vanskelig å vite hvor dypt det stikker.

Ikke begeistret. – For at folk skal forstå hvem jeg er, pleier jeg å si: «Jeg tilhører Jesus». Den samme setningen har stått på en T-skjorte jeg har brukt under de viktigste øyeblikkene i min profesjonelle karriere, sier den brasilianske fotballstjernen Kaká i et intervju på nettstedet Iamsecond.com.

For fotballentusiaster noe over gjennomsnittet vil øyeblikket da Brasil vant VM i 2002 i Japan være brent fast i minnet. Laget knelte i samstemt takkebønn på den grønne gressmatta. Noen av spillerne, som for eksempel Kaká, flekket av seg lagtrøya for å vise at de først og fremst spiller på «Jesu lag» med trøyer påskrevet «Jesus elsker deg» eller «Jeg tilhører Jesus.

LES OGSÅ: Biting og betting

De høye herrer i Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) var ikke 
like begeistret for trosytringen. Flere ganger har forbundet innskjerpet forbudet mot religiøse budskap på spilleres tøy og utstyr.

Konflikt. – Hva er årsaken til FIFAs bekymring, Breivik?

– Jeg tror de er livredde konfrontasjon, konflikt eller spenning på banen. Det kan bli spenninger mellom utøvere fra ulike religioner, og det ville føre en dimensjon inn i konkurransen som ikke er ønsket.

– Hva slags uheldige konsekvenser kan det få på sikt?

– Dersom en dypt religiøs kristen ser på islam og muslimer som en trussel, kan det tenkes at denne personen tar i 
ekstra hardt i en takling. Eller omvendt, selvfølgelig.

Breivik mener det vil være fornuftig å holde en relativt nøytral 
linje når det gjelder religiøse 
uttrykk i idretten.

– Religion er såpass kraftig stoff at dersom nasjoner med dyp konflikt møtes på banen og signaliserer sterke religiøse budskap på draktene, kan det øke konfliktnivået.

LES OGSÅ: Tommy fikk fotballkarrieren knust – nå trener han slumbarn i Brasil

Offentlig skue. På fotballbanen i VM i 2014 kjempes det ikke bare om ballen, men også om å vise fram sin religion, hevder en dansk religionsforsker ifølge Kristeligt Dagblad.

– Tidligere var det et veldig tydelig skille mellom idrett og religion. Utøverne viste ikke sin religiøse tilhørighet på banen, sier Marianne Qvortrup Fibiger, lektor i religionsvitenskap ved Aarhus Universitet.

Hun har blant annet forsket på sammenhengen mellom sport og religion og observert at det har blitt stadig mer godtatt å vise 
fram sin religiøse tilhørighet, også på fotballbanen.

– Religiøs tilhørighet er ikke noe man skjuler lenger. Mer enn én milliard mennesker følger VM, det er blitt et sted der man i et offentlig medierom kan vise sin religiøse tilhørighet, 
sier Fibiger.

– VM er et utstillingsvindu som selger en rekke ting: hårprodukter, fotballsko, baller og klær. Men det selges også identitet og fortellinger, og dermed religion, sier kommunikasjonsekspert Kresten Schultz Jørgensen, direktør i kommunikasjonsbyrået LEAD Agency.

Han mener det er «ekstremt effektiv markedsføring» når 
katolske spillere korser seg eller 
når muslimske spillere kneler i bønn.

– Uansett om den algeriske 
feiringen er orkestrert eller spontan, så er inspirasjons- og læringsfaktoren ekstremt høy. Det er fordi religiøse symboler knyttes til noe som er veldig lett å forstå. Det blir meget synlig foran milliarder av seere.

LES OGSÅ: Biskop, prest og fotballspelar ville ikkje gitt kollekt til fotballklubb

Treningssak. Trenden kopieres raskt av barn over hele verden som også synes det er kult å korse seg eller knele når de scorer mål.

– Hva gjør det med idretten, Breivik?

– Norge og de nordiske landene er spesielle fordi vi har skilt religionen ut av dagliglivet på en merkelig måte. I den offentlige kulturen i Norge blir det sett på som negativt å markere sin tro. Mange kristne er forsiktige med å gjøre det fordi vi lever i en sekularisert anti-kultur når det gjelder kristen tro.

Det tror Breivik kan endre seg.

– Jeg vil tro at kristne utøvere 
fra europeiske land kan bli
smittet av den åpne holdningen til religiøse uttrykk vi ser i VM.

– Gjør det deg bekymret eller 
optimistisk?

– Jeg synes det er positivt. Vi må lære å leve i en verden der ulike folkegrupper med forskjellig religion skal leve i samme land. Vi er nødt til å akseptere at folk gir uttrykk for hva de synes er viktig og hva de tror. Men det kan nok bli en treningssak å få det til.

LES OGSÅ: Ga kollekt til fotballag – får refs frå toppspelar