– Jeg er så sliten i armen.
Anne Louise Hübert kan ikke få signert bøker fort nok. Dama i knallrød dressjakke er bare 25 år gammel, men har en historie så bemerkelsesverdig at Gyldendal forlag i fjor ga ut boka hun ønsket å skrive. Nå ligger bøkene i stabler på et bord i en smekkfull foajé i Oslo Misjonskirke Betlehem. Lektyren går så raskt unna at en eldre, salgsansvarlig herre med kortterminal i den ene hånda dulter borti henne:
– Du må signere flere.
Hübert har akkurat vært på scenen i menighetssalen. Der har hun høstet ros av politikertoppene Jonas Gahr Støre og Knut Arild Hareide. De tre er invitert til menighetens første adventsgudstjeneste for å samtale om tro, men Hübert har også fått fortelle sin historie.
LES OGSÅ: Applauderer norske klimamillioner
Skoler og brønner
For å ta den i kortform:
19 år gammel bestilte Hübert en jorden-rundt-billett og dro alene ut som ryggsekkturist. Som ungdomspolitiker i KrF hadde hun snakket i harde ordelag om verdens urettferdighet, men selv hadde hun aldri truffet noen som virkelig var i nød. Et møte med den kenyanske landsbyen Ngumbulu skulle forandre på det. Der var det så mye fattigdom at hun ringte hjem til moren og spurte om penger til mat til barna.
Det ble starten på organisasjonen Aid in Action. Siden den gang har snøballen rullet:
I samarbeid med lokalbefolkningen i flere landsbyer i Kenya og Zambia har hun sørget for at det er plantet 40.000 trær, og boret brønner slik at seks skoler og over 15.000 mennesker får vann. Hun har startet tre barnesentre, bygget veier, demning, startet et hønseprosjekt og en veskeproduksjon med 300 kvinner, samt en teltbusiness som finansierer drift av et barnesenter.
Følg oss på Facebook og Twitter!
I fjor deltok hun på World Economic Forum i Davos, sammen med kronprinsparet, næringslivsledere og regjeringsmedlemmer. Samtidig gav hun ut boka «Papayaene i Gombolo» på Gyldendal forlag. Og etter den tid:
– Det siste året har vi bygget en skole som skal stå klar i disse dager, forteller Hübert.
Tildelt stipend
25-åringen ble torsdag kveld tildelt Petter Dass-stipendet, som ble opprettet og delt ut for første gang i fjor. Stipendet er på 10.000 kroner og går i år til «et ungt menneske som med basis i sin kristne tro engasjerer seg aktivt for å gjøre verden til et bedre sted».
For Hübert spiller kristentroen en avgjørende rolle i det arbeidet hun gjør.
– Desto mer jeg jobber med det her, jo mer skjønner jeg at det å bry seg om mennesker i nød ligger Guds hjerte nært. Det er dette som er evangeliet. Det handler om å gi livet sitt, sier hun.
– Ser du på arbeidet ditt som en form for misjon?
– Egentlig ikke. Jeg ser på det som det det er: Å hjelpe folk ut av fattigdom. Det er mitt mål. Samtidig er jeg tydelig på troen min, men jeg arrangerer ikke akkurat korstog.
LES OGSÅ: Kyrkjelydar gjev kollekt til asylbarn
Når hun trenger penger til et prosjekt, ber hun til Gud, og hun etterlyser hjelp blant annet på Facebook.
De sju siste årene har Hübert klart å samle inn sju millioner kroner.
Ingen ansatt i Norge
Prinsippet for organisasjonen hennes er enkelt: Én krone inn, én krone ut.
– Hittil har dette fungert fint. Vi har ikke de store administrasjonskostnadene her i Norge og disse dekkes av et fåtall givere som gir direkte til administrasjon, sier hun.
I Kenya er 20 lokale afrikanere fast ansatt i ulike prosjekter, blant annet på tre dagsentre for foreldreløse barn.
– Selv har jeg hatt beintøffe perioder hvor jeg har stått helt uten inntekt. «Stakkars meg, hvorfor kommer ingen og velsigner meg», kunne jeg tenke. Det tror jeg er en ganske typisk kristen tanke. Etter hvert har jeg blitt nødt til å tenke kreativt: Det er mitt ansvar å forsørge meg selv, forteller Hübert.
Slik ble veskefirmaet Morembo til. 300 afrikanske kvinner fletter vesker med hennes design som hun selger på nettsiden morembo.no. Inntekter får hun også fra boksalg og foredrag.
– Hvis en skal klare å hjelpe andre er det viktig at en har det godt selv også. Jesus sier at du skal elske andre som deg selv. Det er noe i det.
LES OGSÅ: Fire fortsatt i kirkeasyl
Mister verdigheten
Dumsnill ønsker hun heller ikke å være mot de fattige. Hun er klar på at ingen voksne får noe gratis.
– I Norge har vi hatt tradisjon for å gi bistand uten å kreve noe tilbake. Vi synes jo så synd på de fattige. Men også mennesker i nød har verdighet. Den mister de ved å få alt opp i hendene. De tar dessuten hjelpen for gitt og vi skaper en avhengighet. Målet mitt er å gjøre dem selvhjulpne.
I fjor startet hun et regnvannsprosjekt hvor de lokale får kjøpe vanntanker som gjør regnvann om til drikkevann. Jo mer man klarer å betale, desto større tanker får man.
– De må minst klare å betale en femtedel i løpet av ett år, hvis ikke blir de fratatt tanken sin, sier Hübert.
– Men er ikke dette med på å opprettholde forskjellene på fattig og rik?
– Det finnes vel ikke noe godt samfunnssystem hvor alle tjener likt uavhengig av hva de gjør. Målet vårt er å løfte alle ett hakk opp. For de fattigste utgjør det en stor forskjell.
LES OGSÅ: Her er årets verste bistandsvideo
Gir energi
Én gang i året drar Hübert til Kenya. Ellers har hun styrt alt fra økonomi til ansettelse av rektor, valg av pulter og utforming av læreplan fra studenthybelen sin i Oslo. Hun har også satt i gang brønnboringsprosjekter.
Kompetansen skaffer hun seg fra Google.
– Det er min beste venn. Det er helt utrolig hva du kan finne ut av der.
LES OGSÅ: SV overbyr KrF i hjertesaker
Oppi det hele tar hun dessuten medisinstudier.
– Hvordan makter du å få dette til?
– Jeg har selvfølgelig både gode og dårlige dager. Men hvis man gjør ting som man synes er gøy og lykkes, så gir det energi og man blir mer effektiv.
– Hva må du gi avkall på?
– Verst er det ikke å få brukt mer tid på venner og familie. Det er vondt å måtte si nei til å gå i bursdagsselskaper og på andre arrangementer. Det ser jo så gøy ut, men så må jeg sitte hjemme med papirer og Excel-ark og huske å sende penger til Kenya og svare på ørten e-poster.
– Har du noen ganger bare hatt lyst til å gi opp og leve som nordmenn flest?
– Noen ganger, ja. Det hadde for eksempel vært mye enklere bare å forholde seg til medisinstudiet. Men samtidig ønsker jeg å utgjøre en forskjell, sier hun.
LES OGSÅ: Mørke skygger over Afrika-handel
Inspirerer
– Gud velsigne deg. Dette var fantastisk å høre på! sier en mann til Hübert i gangen på Oslo Misjonskirke Betlehem denne søndagen.
Deretter kjøper han to bøker. Den ene skal være en julegave, den andre er til datteren på ni år som står ved siden av ham.
– Du er faktisk en av de yngste leserne jeg har, sier Hübert og smiler til den blonde, lille jenta med fletter i håret.
– Jeg fikk for litt siden en tekstmelding fra en annen niåring. «Det er den beste boka jeg har lest i hele mitt liv – og jeg leser MYE», skrev hun til meg. Hun satte seg faktisk utenfor matbutikken i nabolaget der hun bor og solgte bøker for meg. Hun syntes den var så bra, forteller forfatteren.
Forandre verden
Flere slår av en prat med Hübert, som fortsetter å signere bøker. Med snirklete skrift skriver hun: «Håper du blir inspirert.» Det er målet hennes med boka.
– Slagordet mitt er: «Du behøver ikke forandre verden, men du kan». Men jeg kan ikke gjøre det alene. Vi er avhengig av at flere begynner å ta i et tak. Du trenger ikke gjøre det i Afrika. Begynn der du er.
LES OGSÅ: Norge fikk hemmelig fredshjelp
