Nyheter

Fire fortsatt i kirkeasyl

På ett år er elleve ute av kirkene.

For ett år siden ga justisminister Anders Anundsen (Frp) politidirektøren klar instruksjon: Ordningen med kirkeasyl skal avsluttes innen år 2014. Og dette skulle gjøres i samarbeid med kirken.

På den tiden satt 15 personer i kirkeasyl. Nå er tallet fire.

Justisminister Anundsen holder i disse dager på med å revidere retningslinjene for hvordan de skal behandle kirkeasylanter.

– Nåværende retningslinjer for hvordan politiet skal forholde seg til personer som tar tilhold i kirker er blitt revidert, og er til behandling i departementet, sier han til Dagen.

LES MER: – Smålig av regjeringen

– Ingen løsning

De nye retningslinjene bygger blant annet på møter mellom Mellomkirkelig Råd og Politidirektoratet.

Ifølge et internt notat fra et møte 22. mai, forsikrer direktoratet at de ikke ønsker at politiet skal gå inn i kirkene for å ta ut asylanter med makt.

– Samtidig er det en felles forståelse om at det må tydeliggjøres at kirkeasyl ikke er en løsning, sier Einar Tjelle, assisterende generalsekretær i Mellomkirkelig råd.

De lokale menighetene bør i enda større grad veilede asylantene til frivillig å gå ut av kirken. De må også jobbe for å realitetsorientere personene om deres situasjon.

Tjelle rapporterer om et godt samarbeid mellom lokale menigheter og lokalt politiet, og mener dette har vært med på å redusere antall kirkeasylanter fra 15 til 4 på ett år. I ett tilfelle valgte politiet å bruke makt for å få fjernet en kirkeasylant. En iransk kvinne ble i mai hentet ut av et bygg som tilhører Filadelfia i Kristiansand.

LES MER: Ikke juleamnesti til kirkeasylanter i år

– Krevende ordning

Fram til mars i år satt en familie på åtte i kirkeasyl i Lillestrøm kirke. De hadde da bodde halvannet år i et rått kjellerrom på 30 kvadrat. Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) engasjerte seg i saken, og på vårparten fikk de beskjed om at deres sak skulle behandles på nytt. Dermed kunne familien skaffe seg et annet husvære.

– Det har vært en krevende sak. Kirken har ikke fasiliteter til å huse folk permanent, sier kirkeverge Reidar Kavlie-Borge.

– Hvordan ser du på kirkeasyl nå i etterkant, etter å ha sett det på nært hold?

– Dette er ingen varig løsning. De færreste som har sittet i kirkeasyl får opphold. Men det kan være en kortvarig ordning hvor de får tid til å områ seg og finne ut av ting, sier han.

– Kirkeasyl – en uting

Dette er Mazyar Keshvari, innvandringspolitisk tallmann og stortingsrepresentant for Frp, helt uenig i.

– Kirkeasyl er en uting, og regjeringens holdning er klar. Men det er Politidirektoratets ansvar, i samarbeid med kirken, å finne en løsning på hvordan dette kan avvikles, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kirkeasyl – en nødvendighet

Mellomkirkelig råd offentliggjør i disse dager en fersk betenkning, et ressursdokument, om kirkeasylordningen. Arbeidet med dette ble satt i gang etter at det i fjor høst ble klart at regjeringen har som mål å fjerne hele ordningen. I tillegg så de at norsk innvandringspolitikk er blitt strammet inn betraktelig siden den første veiledningen ble laget i 1993.

– Dette notatet er en påminnelse om at det alltid vil være situasjoner hvor kirkeasyl kan oppstå. Men det kan aldri være en løsning, sier Eivind Tjelle.

I saker der asylsøkere som har krav på beskyttelse ikke får det, kan kirkeasyl være nødvendig, mener utvalget bak notatet:

«(..) flere asylsøkere kan være utsatt for uriktige vedtak. Kirkeasyl kan gi dem en trygg mulighet til å innhente nødvendig informasjon og utforme en omgjøringsbegjæring som gir grunnlag for en reell, ny behandling og vern mot tvangsretur mens de venter på saksutfallet. Utvalget mener derfor at i en del saker kan kirkeasyl begrunnes ut fra et behov for økt rettssikkerhet for en utsatt gruppe.»

LES OGSÅ: Smålig av Anundsen

Her bør menighetene ta en mer aktiv rolle:

«Å avklare en kirkeasylants situasjon kan være utfordrende, og menighetene oppfordres om nødvendig til å innhente kompetent bistand for en reell vurdering av asylsøkers sak og situasjon.»

– Det er viktig å informere om de pratiske konsekvensene en kirkeasyl vil få, sier Tjelle.

Kludrer til situasjonen

Noas har bistått flere kirkeasylanter, og i noen tilfeller har disse fått opphold.

– Men det er viktig å få fram at kirkeasyl ikke er en løsning i seg selv, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå.

Å gå i kirkeasyl blir sett på som en aktiv handling for å unndra seg uttransporterting.

– Dette gjør det vanskeligere for blant annet lengeværende barn å få opphold, sier hun.

Vil ha ordningen bort

For Frp er saken klar. Kirkeasylordningen skal bort.

Mazyar Keshvari fremhever Frps prinsipielle holdning til spørsmålet.

– Vi krever at alle forholder seg til norske regler og lover overalt i Norge, også i kirkerommet.

– Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener justisministrene opptrer smålig når han nekter kirkeasylantene juleamnesti i år?

– Det er en prinsippløs tilnærming, svarer Keshvari.

– Vi tar våre forpliktelser på alvor, og møter alle som kommet til landet på en grundig og god måte. Samtidig krever vi samme respekt tilbake.

– Men per dags dato er det kun fire kirkeasylanter. Er det ikke da unødvendig bruk av ressurser å kjempe for fjerne denne ordningen?

– Dette er ikke noe vi bruker mye ressurser på. Men det handler om en prinsipiell tilnærming til saken, påpeker han igjen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter