Mamma og pappa like viktig

– Vi kunne ikke flyttet langt unna hverandre. Som foreldre­ har man plikt til å tenke på barna.­ Vi kunne ikke sette egne­ ønsker først, sier Leander.

I starten skulle jentene være litt mer hos henne enn hos pappa, men det fungerte ikke.

LES SAKEN: Ber små barn bo hos én forelder

– Urettferdig

– Ungene syntes det var urettferdig. De fikk liksom ikke landet skikkelig når de var hos pappa. Etter tre måneder bodde de to uker hos hver, sier Leander og tenker tilbake.

Hun forteller at det aldri var noen stengt dør hverken hos henne eller faren. Jentene kunne stikke innom mamma selv om de var hos pappa.

– Men det var viktig at de skulle sove hos den som hadde uka. Stabilitet var viktig. Poenget mitt er bare at 50/50 var stabilitet, sier hun.

Uenig med psykologene

Rådet fra psykologene, om at barn under tre år bør ha en fast base med én hovedomsorgsperson, synes hun er merkelig.

– Jeg ser ikke logikken. I tillegg til at foreldrene ikke er kjærester skal barna risikere å miste kontakten med den ene forelderen sin. Jeg hadde aldri tilgitt meg selv om det hadde skjedd mine jenter, sier Leander.

– Dagens fedre vil være med

Leder i Foreningen 2 foreldre (F2F), Rune Rækken, støtter heller ikke rådet fra psykologene.

– Det er blitt større aksept for at barn trenger begge foreldrene­ like mye, sier han

Rækken ser at både mor og far nå er mer involverte i barnas liv enn det som var vanlig før.

– Dagens fedre aksepterer ikke å bli satt på sidelinjen etter samlivsbrudd.

LES OGSÅ: Truer og slår egne barn

God løsning

– Delt bosted trenger ikke automatisk bety at foreldrene har barna like mye. Noen bor mer på ett sted, andre har kortere og hyppigere opphold. Dette kan kanskje være en god løsning for de aller minste, sier Rækken.

F2F sier at de frykter rådet fra Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP) vil skyve vekk fedre ved at de minste barna ender opp med å bo hos mor.

– Vår veileder har ingen føring på kjønn. Siden mor har båret frem barnet, har hun et lite forsprang når barnet er nyfødt, det er riktig. Likevel er vi nøye på ikke å peke på verken mor eller far som den som de minste barna skal bo hos etter en skilsmisse, sier psykolog og styremedlem i FOSAP, Gunnar Ekeid.

LES OGSÅ: «Biologiske familier er de mest stabile»

Av og på

Det er de mest ressurssterke foreldrene som har vist vei med delt bosted. Det viser både tall fra SSB og erfaringene til F2F.

– De har et liv på utsiden av det å være foreldre. Slikt sett passer det godt for dem selv også å være litt av og på når det gjelder barna, sier lederen.

Rækken ser få negative konsekvenser med at barn bor på to plasser.

– Noen barn er misfornøyde uansett. Men spesielt mange er misfornøyde med den skjevdelte løsningen som har vært så lang.

LES OGSÅ: - Vi må våge å diskutere toforeldremodellen

Fikk dårlig samvittighet

Helene Leander Nordhagen er en av de tre døtrene til Sølvi Leander. I dag er hun selv blitt mor og bor sammen med samboeren sin i Bergen.

– Vi var veldig opptatt av å være­ like mye hos begge to. Hvis vi ble en time ekstra hos mamma, på grunn av et eller annet, så fikk vi dårlig samvittighet, selv om pappa sa det var greit.

Likevel er hun i dag glad for at hun fikk se både mamma og pappa like mye og mener det veier opp for at de måtte flytte frem og tilbake.

– Jeg har like god kontakt med begge mine foreldre og er glad for at de løste det så bra da de skilte seg, sier Nordhagen.