«Biologiske familier er de mest stabile»

Rune Rækken er leder av Foreningen 2 foreldre, som jobber «for å skape trygge familieforhold for barn med to hjem». Han ser ikke behovet for å utvide de juridiske båndene mellom steforeldre og stebarn:

– Steforeldre kan bli gode voksne hjelpere for barna, men det er de to biologiske foreldrene som bør ha det juridiske ansvaret, mener Rækken.

LES OGSÅ: - Vi må våge å diskutere toforeldremodellen

Stabilitet i serie-monogami

– Man har hatt en forestilling om at man kan bytte ut en av de biologiske foreldrene med en steforelder etter samlivsbrudd. Men biologiske foreldre hører hjemme i barnas liv uansett. I serie-monogamiets tid er det de biologiske foreldrene som i hvert fall er stabile, sier Rækken.

– Er steforeldre en trussel mot samværsretten?

– Nei, ikke med mindre man foretar stebarnsadopsjoner, som man har sett noen ganger. Men det har blitt vanskeligere å gjøre nå når det er vanligere med felles foreldreansvar, sier Rækken.

Helt unntaksvis

Han ser ikke for seg at en tre eller firemodellsmodell av typen som forsker Unn Conradi Andersen åpner for.

– Det må være helt unntaksvis, som når en forelder er død, eller er indisponert av andre grunner. Om det skal være mange voksne som skal ha rett til å ha samvær med og forholde seg til barna, vil det bli veldig mye å forholde seg til for barna.

«Lappe-
teppefamiliene»

– Når to familier skal smeltes til én, oppdager man fort at mange skal tas hensyn til. Flere enn man i utgangspunktet tenkte, sier Sølvi Foss.

Forfatteren av boken Lappeteppefamilier – hverdagsliv med dine, mine og våre barn lever i nettopp en lappeteppefamilie. Den er fylt med hennes nye mann, et barn fra tidligere forhold, hans to barn og deres to felles barn.

Lite råd å få

Hun kjenner seg godt igjen i funnene fra forsker Unn Conradi Andersens undersøkelse:

– Mange opplever at det ikke er så enkelt å sette et ord på hvordan det er å bli en sånn familie. Det finnes mange råd om hvordan man skal bli en kjernefamilie, om det å bevare kjærlighet, og om å gå fra hverandre. Men om å møtes igjen og å bli en ny familie, finnes det lite råd om, mener HR-rådgiveren med fem barn i flokken.

Lite romantikk

Noe av gapet fylte hun selv, med blogg og bokutgivelse. Foss beskriver sin egen ferd mot en fungerende storfamilie som brolagt med mye organisering og lite romantikk. Hun mener det er viktig også å tørre å dele de vanskelige følelsene ved en slik familie:

– Det er mye snakk om «bonusbarn», «bonusforeldre» og så videre. Men det er ikke gitt at voksne og barn synes dette blir en bonus. Derfor mådet være greit å fortelle historien om at det nye familielivet kan by på nye utfordringer, synes Foss.