Nyheter

Krever bedre rettshjelp for asylbarna

Asylsøkere får altfor få timer til fri rettshjelp. Asylbarna er ekstra sårbare, mener Merete Smith i Advokatforeningen.

Rettssikkerheten for asylsøkere er i fare, mener Advokatforeningen. Få timer til fri rettshjelp og lave advokathonorar er grunnen.

Tre timer med bistand fra advokat som får 970 kroner timen. Det er det asylsøkere kan forvente av fri rettshjelp når asylsøkere har fått avslag fra Utlendingsdirektoratet (UDI eller Utlendingsnemnda (UNE).

Den lave timesatsen gjør at det ofte er uerfarne advokater som tar asylsakene. Hvis da noen i det hele tatt vil ta på seg slike oppdrag.

Gratisarbeid

– Tre timer er i svært få saker dekkende for arbeidet som kreves. Alternativet er at advokaten arbeider gratis, sier Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen.

Valget mellom å gjøre en dårlig jobb eller arbeide gratis er utilfredsstillende. Derfor velger mange det bort, hevder hun.

Asylsaker er vanskelig juss, peker Smith på. Bare å få fram fakta er krevende, særlig fra land som er i krig. Traumatiserte klienter må man dessuten bruke tid med for å skape tillit. På toppen kommer språkproblemer.

– Nå går debatten om asylsbarnas rettssikkerhet. Er de mer utsatt enn andre asylsøkere?

– Det gjelder samme regler for alle, men de er ekstra sårbare. Det er naturlig vi er særskilt opptatt av deres rettssikkerhet.

LES OGSÅ: – «Hensyn til asylbarn» var bare snakk

Fikk opphold

Over sju år plukket Advokatforeningen ut 75 saker med avslag, som de mente retten burde se på. Flere av foreningens medlemmer tok på seg å føre sakene for retten – gratis. 38 av sakene – 60 prosent – endte med opphold i Norge. Noen av sakene er ennå ikke ferdige i rettssystemet.

Advokatforeningens Aksjons- og prosedyreutvalg sto for denne dugnaden, som ble avsluttet i fjor. I sin rapport hevder de at asylsaker i oppsiktsvekkende liten grad ble prøvd for retten etter endelig avslag fra utlendingsmyndighetene, og at asylsøkerne tapte flere saker enn de skulle etter norsk rett. Utvalgets arbeidsteori var at dette skyldtes at asylsøkere ikke har tilgang til rettshjelp som sikrer god nok juridisk bistand i møte med staten.

– Hypotesen er virkelig blitt bekreftet. Partene har ikke like muligheter. Det har vi bevist, sier Merete Smith.

I flere tilfeller kommer ikke saker for retten fordi asylsøkerne ikke oppfyller kravene til fri rettshjelp, eller de ikke har penger selv.

For mange

Staten tok altså feil avgjørelse i 2,17 prosent av sakene som Advokatforeningen tok opp - 38 av 1755 saker som fikk endelig avslag. Tyder ikke det lave tallet på at rettssikkerheten er god?

– Heldigvis treffer forvaltningen rett vedtak i de fleste sakene. Noe annet ville vært en katastrofe. Likevel mener vi det er for mange. 38 saker gjelder 38 skjebner som har fått et liv i Norge, og det ville de ellers ikke fått. De ville vært urettmessig returnert, sier Merete Smith.

Systemet er bygget på at man kan ta en sak til retten hvis det gjøres feil i forvaltningen. Men det er ofte en skjev kamp, mener advokatenes fremste tillitskvinne:

– Staten passer på seg selv, men gir de ikke den svake part samme hjelp. Da blir ikke rettssamfunnet slik det skal være, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Sterk stat

Hva mener du med at staten passer på seg selv?

– Staten har ubegrensede midler og de betaler sine jurister. De har et sterkt korps av advokater hos Regjeringsadvokaten og hyrer i tillegg inn private advokater når de trenger det. Disse får betalt for alle timene og til en høyere sats enn den private parten som får dekket fri rettshjelp. De bruker dessuten mye ressurser til å utrede sakene i forvaltningsapparatet.

– Hvor mange timer til rettshjelp skulle man hatt, og hvor høy skulle bet vært?

– Det har vi ikke noe konkret forslag på. Vi mener at man i flere saker bør få betalt for tiden som faktisk er brukt, sier Merete Smith.

Hun etterlyser politikere som vil gjøre noe med skjevhetene.

– Politikere virker handlekraftige i å gi folk rettigheter, men det gir ikke like mange poeng å gi rettshjelp for å ivareta rettighetene, sier hun.

LES OGSÅ: – Ekstremt vanskelig å bosette de sykeste

Høyere lønn?

Hun peker på at salæret på 970 kroner ikke er timelønn, men en næringsinntekt som skal dekke kontorutgifter og lønn til andre medarbeidere.

– Handler ikke dette bare om at Advokatforeningen vil ha mer betalt?

– Ville du hatt som hovedjobb at du ikke fikk betalt for det du jobbet? Jeg ønsker at flinke advokater skal arbeide med dette rettsfeltet og at de skal gjøre en god jobb, sier Merete Smith.

Advokatforeningens aksjonsutvalg ble kraftig provosert da staten i fjor økte timesatsen med fem kroner. Leder i utvalget, Arild Dyngeland, har pekt på at staten betaler sine advokater det dobbelte – 1800 kroner – av hva fri rettshjelp-advokatene får.

Kjemper for gutt (17)

Først på femte forsøk klarte verge å få advokat til en eritreisk gutt som UNE ikke vil gi opphold i Norge.

– Han er fryktelig fortvilet. Hadde du snakket med ham, ville du husket de øynene, sier Magnhild Meringen.

Hun er selv advokat, men hennes rolle i denne saken er å være verge for den eritreiske gutten som har kommet alene til Norge.

Meringen ringte fem telefoner før hun til slutt fikk napp. En nystartet advokat har tatt saken, men han må gjøre det gratis. Gutten får ikke betalt rettshjelp siden han har brukt advokat tidligere i asylprosessen.

Få ressurser

Magnhild Meringen synes saken er frustrerende.

– Den unge eritreeren har ikke så mange ressurser. Han stiller få krav. Dette er lakmustesten på en rettsstat – at man nettopp skal hjelpe dem som ikke klarer å hjelpe seg selv, sier Magnhild Meringen.

Hun kjenner til flere saker der asylsøkere ikke har fått rettshjelp. Blant kolleger snakkes det ofte om dette.

– Alle er ganske frustrert over satsen for fri rettshjelp.

Meringen er medlem av Advokatforeningens aksjonsutvalg som krever høyere salærsatser. Hun har selv drevet med fri rettshjelp, men orket til slutt ikke mer.

– Jeg tjente nærmest dobbel timesats på andre saker.

Svake barn

– Hva må til for at rettssikkerheten skal bli god nok?

– Når regjeringen har så knallhard utsendelsespolitikk, må de være mer enn sikker at avgjørelsene er riktige. Advokatene må få spillerom til å hjelpe, spesielt de svake, sier Meringen.

– Hvorfor er rettshjelp mer kritisk i saker der barn er involvert?

– Fordi det er en del svake barn. De jeg er verge for kommer hit alene. De er sårbare og trenger ekstra hjelp.

– Er det sendt ut mindreårige på feil grunnlag?

– Ut fra det jeg har erfart, vil det forundre meg om det ikke er det, sier advokaten.

Frykten

Den eritreiske gutten frykter han blir tvangsvervet til militæret om han sendes hjem. Det kan gå 20-30 år før de slippes løs, ifølge Meringen.

Gutten har fått midlertidig opphold fram til han fyller 18 år i mai. Vergen frykter politiet henter ham på fødselsdagen.

LES OGSÅ: Asylbarn er dagens barnehjemsbarn

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter