Vi opprøres over behandlingen av barn i fortiden. I dag gjør vi de samme feilene om igjen. Praksisen har bare en ny forkledning, sier professor i kriminologi, Kjersti Ericsson til forskningsmagasinet Apollon utgitt av Universitetet i Oslo. Nå gir hun ut boken Samfunnets stebarn som handler om barn og unge under omsorg av det offentlige. Ericsson skriver at barns oppvekst gjennom hele historien blir preget av levevilkårene i samfunnet, og av skiftende ideer om barn og barndom.
LES OGSÅ: Mange asylbarn har psykiske problemer
Skille. For 70 år siden skilte man tydelig mellom hvem som var verdige og uverdige ofre. Noen var verdige til å motta omsorg og empati av samfunnet, mens barnehjemsbarn, gatebarn og tyskerunger av mange ble sett på som uverdige, sier Ericsson til Vårt Land.
Professoren mener at vi ikke har kommet så mye lenger i dag.
I dag er det kulturelt akseptert at barn har egne rettigheter og vi legger vekt på hva som er barnas beste. Granskingsrapportene fra barnehjem viser store fremskritt. I praksis er det ikke alltid slik, noe norsk asylpolitikk illustrerer, sier Ericsson til Apollon.
LES OGSÅ: Gambler med barns helse
Farlig retorikk. Professoren utdyper til Vårt Land at asylbarn mer og mer blir sett på som problem. Hun mener dette er noe som har skjedd gradvis.
På 80-tallet ble denne gruppen omtalt på en mer human måte. Men etter hvert som hele Europa strammet inn asylpolitikken, er det ingen som vil bli svarteper og sitte igjen med en masse asylbarn, mener Ericsson.
Professoren mener asylbarn i for stor grad blir sett på som farlige ankerbarn som kan trekke med seg hele familien til Norge. Hun understreker derimot at de fleste asylbarna kommer fra Irak, Afghanistan og Somalia land preget av krig og ufred.
Det er viktig å stoppe opp og tenke over hva vi mener og sier. Vi blir rystet over hva som ble skrevet om jødebarn rett før 2. verdenskrig fordi vi vet hva som skjedde i ettertid. Retorikken rundt asylpolitikken kan ligne mye, noe vi kanskje blir rystet over når vi ser tilbake om 50 år, sier Ericsson.
KOMMENTAR: Finn barna
Fiendebilde. Hva tror du denne retorikken kan føre til?
Måten vi tenker og snakker på får praktiske konsekvenser. Hvis asylbarn ensidig blir sett på som en utfordring og et problem, vil det skape et truende fiendebilde. Ved å ta sosial avstand er det lettere å utføre umenneskelige handlinger.