Avvist i Norge – endte i dødsleirene

Karl Modis (66) døde allerede tre måneder etter at han 15. januar­ 1944 ble transportert fra en tysk samleleir i Belgia til nazistenes­ utryddelsesleir Auschwitz-­Birkenau. Med seg hadde han ­
17 andre deporterte familie­medlemmer. Bare én av dem overlevde.

LES MER: Ingen unnskyldning til norske rom

Ny rapport

Den dramatiske skjebnen til denne familien er blant flere som blir rullet opp i rapporten «Å bli dem kvit.» Utviklingen av en «sigøynerpolitikk» og utryddelsen av norske rom.

Rapporten er laget av Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) og blir i dag overlevert kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

LES OG SE BILDER: Auschwitz - symbolet på Holocaust

Rapporten viser hvordan en langvarig og systematisk diskriminerende norsk lovgivning og politikk overfor romfolket, ­ledet mange av dem rett i ­døden i ­Nazi-Tysklands konsentrasjonsleire.

LES MER: Auschwitz-overlevende ba om et ellevte bud

62 døde

Av totalt 66 norske rom som ble sendt til Auschwitz-Birkenau i 1944, døde 62. De fleste av dem kunne vært reddet av norske myndigheter, men med henvisning til den omstridte «sigøynerparagrafen» fra 1927, nektet Norge dem i 1934 adgang til riket.

Norge betalte til overmål tyske myndigheter 312 riksmark for å transportere vekk de 68 norske romene som ble avvist av det norske sentralpasskontoret ved den dansk-tyske grensen i 1934.

Av gruppen på 68 menn, kvinner og barn som ble avvist da de prøvde å komme seg til hjemlandet Norge for å unnslippe det ferske naziregimets forfølgelse, skulle hele 56 møte døden i Auschwitz-Birkenau og andre av Hitlers dødsleirer omtrent 10 år senere.

LES MER: Holocaust kunne skje fordi jødene hadde vært utsatt for massiv avhumanisering i forkants, skriver Berit Aalborg

Mørkt kapittel

Historien om det norske romfolkets skjebne før og under 2. verdenskrig er et av de mørkeste og mest ukjente kapitlene i nyere norsk historie. I en kronikk i dagens Vårt Land beskriver forfatterne rapportens viktigste funn, men de vil ikke kommentere rapporten offentlig før under dagens presentasjon.

Den tragiske historien er i hovedtrekk kjent fra før, men for første gang foreligger en samlet framstilling om skjebnene til ofrene. En av de eldste, Karl Modis som var født i Finmark i 1878, døde allerede 29. april 1944. Hans 16-årige barnebarn Heinrich døde også, i likhet med guttens fem små søstre i alderen fra tre til åtte år.

Også de deporterte medlemmene i de to andre storfamiliene, Josef og Karoli, døde i tysk fangenskap, på tre personer nær. Av de 66 deporterte nordmennene var det bare fire som overlevde krigen.

LES MER: Verdens største minneprosjekt skaper splid

Rasisme

I mellomkrigstiden hadde Norge Europas mest ­restriktive politikk mot rom­folket, eller sigøynere, som de ble kalt. På 1920-tallet registrerte norsk politi rom i Norge på ­ordre fra Justisdepartementet, og i Fremmedloven av 1927 forbød «sigøynerparagrafen» eksplisitt rom adgang til landet.

– Norske myndigheters holdning til romfolket var preget av arroganse og utstøting, uten ­interesse for deres menneskerettigheter, sier førsteamanuensis Torgeir Skorgen ved Universitetet i Bergen, som har forsket på rasismens og rasetenkningens historie i Europa.

Allerede gjennom en forordning i 1924 ble norske rom gjort rettsløse i sitt eget hjemland. Noen år senere fryktet de å bli fratatt barna, i kjølvannet av at Norsk misjon for hjemløse aktivt prøvde å ta barna fra en annen utsatt gruppe; taterne.

LES MER: Tidsvitnet som tiet i 35 år

Flyktet

Redselen for å miste barna førte til at alle norske rom – de utgjorde bare en håndfull familier – rundt 1930 flyktet fra Norge og dro videre til Danmark og Tyskland.

Da de etter Hitlers maktovertagelse forsøkte å vende tilbake til Norge via Danmark i 1934, ble de nektet innreise. Avslaget skjedde med henvisning til den såkalte sigøynerparagrafen og en bestemmelse om at alle norske­ romer skulle fratas sine norske statsborgerskap.

– Ingen andre land hadde like streng lovgivning mot denne gruppen. Bare Tyskland var like strenge, etter at de i 1935 innførte­ Nürnberglovene som primært rettet seg mot jødene, men som i praksis også gjorde tyske romfolk rettsløse, sier Skorgen.

Han understreker at han ikke sidestiller Norge og Tyskland:

– Norge ekskluderte, mens Tyskland likviderte anslagsvis en halv million romer i Hitlers ­rasekrig. Det er en betydelig forskjell.

LES MER: – Ingen barn er nazister, sa faren til Mona Levin

Rasehygiene

Skorgen påpeker at tyske og skandinaviske­ ­raseforskere og agitatorer i mellom­krigstiden la det han kaller et åndelig grunnlag for nazistenes senere folkemord på grupper som jøder, romfolk og homofile.

– Både Norge og Tyskland hadde veldig aktive raseforskermiljøer, og de samarbeidet. Deres tanker om rasehygiene, der man ikke ville videreføre gener fra grupper som ble ansett som mindreverdige, hadde betydelig tverrpolitisk støtte i Norge, påpeker Skorgen.

Tatere og romfolk ble ansett å ha «omstreifer- eller loffergener». Begge gruppene ble mål for en egen sterilisasjonslov i 1934 og plassert i samme bås som sedelighetsforbrytere og åndssvake.

– Langt inn i Arbeiderpartiet, med senere helsedirektør Karl Evang i spissen, stod slekts- og artshygiene sterkt, selv om man distanserte seg fra rasebetegnelsen. Tanken var at de lavere­stående samfunnsklassene ­skulle løftes opp. Man ville forebygge fattigdom og sosialt forfall gjennom eugenikk, påpeker Skorgen.

Følg oss på Facebook og Twitter

Etterlyser unnskyldning

Han mener at Norge også etter krigen, og helt fram til i dag, markerer seg negativt i behandlingen av romfolket. «Sigøynerparagrafen» som nektet romer adgang til riket ble stående til 1956, og fortsatt har ikke denne gruppen fått noen offentlig unnskyldning for den behandling de ble utsatt for.

– Det er ganske spesielt at norske myndigheter ennå ikke har gitt etterkommerne av den fastboende norske rombefolkningen en offentlig unnskyldning. Det må være den eneste forfulgte ­minoriteten her i landet som ennå ikke har fått noen slik unnskyldning, sier Skorgen, som oppfordrer norske myndigheter til snarest å rette opp dette.