Ingen unnskyldning til norske rom

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mottok torsdag utredningen «Å bli dem kvitt: Utviklingen av en ‘sigøynerpolitikk’ og utryddelsen av norske rom».

I salen i Vidkun Quislings store villa på Bygdøy i Oslo, satt Natalina Jansen og andre norske romfamilier som ble svært hardt rammet under 2. verdenskrig. Hun har bistått forskerne ved Senter for studier av livssynsminoriteter og Holocaust (HL-senteret) i arbeidet med utredningen.

Forskerne gravd fram nye tall og svært detaljerte opplysninger i europeiske arkiver.

LES OGSÅ: Avvist i Norge – endte i dødsleirene

– En svart og viktig del av norsk historie

– Jeg er veldig skuffet. Romanifolket eller taterne fikk sin unnskyldning foran en sånn samling som i dag. Jeg trodde muligens det samme ville skje nå, sier Jansen, som leder prosjektet De norske roms historie.

Jan Tore Sanner avviser derimot ikke at en unnskyldning kan komme.

– Spørsmålet om en beklagelse er et viktig spørsmål, som krever at vi bruker litt tid på å se på hvordan vi kan følge opp norske rom, sier statsråden til Vårt Land.

Han vil nå bruke tid på å gå grundig gjennom utredningen, som med hans ord avdekker «en svart og viktig del av norsk historie».

LES OGSÅ: Du må ikke sove

Nye opplysninger

Som Vårt Land omtalte onsdag, la forskerne fram dyster og detaljert informasjon.

• I 1927 fikk Norge en såkalt «sigøynerparagraf» i Fremmedloven, som forbød «sigøynere og omstreifere som ikke kan godtgjøre å ha norsk statsborgerskap» adgang til riket.

• I 1934 ble dermed 68 norske rom nektet innreise til Norge av norske myndigheter. De betalte til og med tyske myndigheter for transportkostnadene avvisningen påførte dem.

• De ble i praksis statsløse og fritt vilt i Europa. De fleste ble til slutt deportert fra Belgia av tyskerne.

• 66 norske rom ble sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Bare fire overlevde. 35 av disse ble avvist i 1934.

Maria Rosvoll, som har skrevet utredningen sammen med Lars Lien og Jan Alexander Brustad, fortalte i detalj om en rekke enkeltskjebner. Både hun og statsråden pekte på at dette bare var første skritt på forskningsveien.

LES OGSÅ: Auschwitz – symbolet på Holocaust

Sanner: Må gjøres kjent

Jan Tore Sanner understreket i talen sin at historien om norske roms skjebne må gjøres kjent i majoritetsbefolkningen.

– Her får vite hvor mange og hvem som ble rammet, men også hvordan norske myndigheter opptrådte, sier statsråden til Vårt Land.

I foredraget anerkjente han funnene i rapporten og betegnet norske myndigheters fremferd overfor sin egen rombefolkning som «dessverre lite heltemodig».

– Nå må vi se på hvordan vi kan få denne delen av norsk historie bedre kjent, sier Sanner, og understreket viktigheten av fortsatt dialog med norske rom.

LES OGSÅ: Auschwitz-overlevende ba om et ellevte bud

Håper fortsatt

Natalina Jansen håper, som Sanner, at dialogen mellom norske rom og myndighetene fortsetter. Men hun ønsker seg fortsatt en beklagelse.

– Jeg håper staten begynner å se på oss som likeverdige. Jeg håper vi får en beklagelse. Det synes jeg er ganske viktig.