Foreldre ble fortalt at Dagen vil vise menighet «støtte»

– Hvis det brevet til foreldrene bygger på å en riktig forståelse av hva som er formålet med reportasjen, er det kritikkverdig i forhold til hva som er pressens samfunnsoppdrag. Om dette er en korrekt gjengivelse, må jeg si at jeg er veldig kritisk.

Det sier presseetikk-ekspert Gunnar Bodahl-Johansen om et brev som er sendt til foreldre med barn på Menigheten Samfundets ungdomsskole i Kristiansand. I brevet beskriver skolens rektor kontakt mellom menigheten og avisa Dagen, i forkant av at menigheten har valgt å medvirke i en artikkelserie i avisa:

«Redaktøren sier avisen ønsker å vise støtte til vår menighet og våre skoler. Han mener det er viktig at frimenigheter og kristne privatskoler skal få lov til å drive sitt arbeid. Han ønsker at de skal få lov til å holde fram sitt lære- og verdigrunnlag. Med bakgrunn i dette ønsker avisen å skrive om menighetens og skolenes virksomhet.»

Formuleringene beskriver et dårlig journalistisk utgangspunkt, mener presseetikk-ekspert Gunnar Bodahl-Johansen.

– Det er uklart for meg om det rektoren som her har tatt for mye Møllers tran og gir litt for positiv omtale av avisens reportasje og formålet med den. Men uavhengig av hvem som har måttet sagt hva, så er det prinsipielt viktig at en avis har et uavhengig og kritisk ståsted i all reportasjevirksomhet. Og det betyr at man kan ikke sende signaler til noen om at man skal lage en positiv reportasje.

Vi støtter dem på lederplass, mens vi lager helt vanlig journalistikk på reportasjeplass

—  Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen

Vær varsom-plakaten er norsk presses felles etiske retningslinjer. I plakatens paragraf 2.1 står det blant annet at «Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet».

Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen, avviser at de har forespeilet menigheten at artikkelserien skal være støttende. Les svaret hans lenger nede.

Gir Samfundet «en viss grad av kontroll»

I brevet til foreldrene skriver rektor videre at Dagen ønsker å skrive «om gudstjenesten, møtevirksomhet, fritids- og kulturtilbud og våre skoletilbud», og at dette er noe ledelsen har valgt å åpne for:

«Forstanderne har sagt ja til dette, under gitte forutsetninger som journalisten har bekreftet, og som gir ledelsen en grad av kontroll over at sluttproduktet er i tråd med intensjonene Dagen har skissert. Selv om redaktøren sterkt signaliserer at de er positivt innstilt til oss, må vi regne med at det også blir stilt kritiske spørsmål.»

I Vær varsom-plakatens 3.8 står det blant annet at «Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale».

Vårt Land har klargjort for presseetikk-ekspert Gunnar Bodahl-Johansen at det er uklart om brevet til foreldrene gir et riktig bilde av kommunikasjonen som har vært mellom avisen og menigheten. Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag på bakgrunn av formuleringene i brevet.

– Det er vanskelig å si i hvilken grad Dagen har påvirket oppfatningen menigheten har. Men det er ganske vanlig at kristne menigheter og skoler har en forventning om at kristne aviser vikler positivt, og derfor er det viktig å forklare veldig tydelig at det ikke pressens oppgave å være heiagjeng, men å ha et kritisk og uavhengig ståsted, sier Bodahl Johansen.

Menigheten Samfundet svarer

Sigmund Aamodt er en av lederne for Menigheten Samfundet i Kristiansand og medvirker også i Dagens reportasje. Han forteller at den framstillingen brevet fra rektor gir av kontakten mellom Menigheten Samfundet og avisa Dagen i all hovedsak er riktig.

– Jeg oppfatter ikke at rektor skriver noe feil, sier Aamodt.

Det aktuelle rektoren har ikke ønsket å kommentere saken til Vårt Land.

– Gir brevet et bilde som samsvarer med det bildet du selv har av dialogen og premissene, Aamodt?

– Det jeg har oppfatta, er at redaktøren i Dagen på lederplass har jo uttrykt støtte til at trossamfunn kan få eksistere og få økonomisk støtte. Så har de hatt ønske om å bli kjent med oss innenfra, og så har vi gått inn for et samarbeid, sier Aamodt.

– Når brevet sier at «avisen ønsker å vise støtte til vår menighet og våre skoler», framstår det som om det er gitt et løfte om at sluttproduktet vil framstille menighetens i et positivt lys. Stemmer det overens med inntrykket du har av møtene med Dagen?

– Det som du leste der fra redaktøren, det er jo noe som han har skrevet på lederplass. Og så har de hatt ønske om å bli kjent med oss, og skrive fra et innenfra-perspektiv.

Når brevet sier at Menigheten Samfundet har en «viss kontroll over at sluttproduktet er i tråd med intensjonene Dagen har skissert», mener Aamodt at dette viser til avtale om sitatsjekk og kontroll av fakta.

– Brevet gir et bilde av at Menigheten Samfundet har en viss kontroll over hvordan sluttproduktet blir. Men det du sier, er at det dreier seg om ordinær sitatsjekk, korrigering av faktiske feil og mulighet til å rette opp eventuelle misforståelser. Var det riktig?

– Det gjelder ikke bare misforståelser i sitat, men at fremstillingen skal være korrekt.

– Så dere har også fått mulighet til å lese faktaavsnitt som ikke direkte tilskrives dere, for å forsikre dere om at dere mener det er korrekt. Er det riktig?

– Ja, det er det.

Vebjørn Selbekk: – Dette er en ikke-sak

Sjefredaktør i Dagen Vebjørn Selbekk sier at de på lederplass har vært tydelige på at de støtter Menigheten Samfundet, men at de ikke har forespeilet menigheten at de har noen slik intensjon med artikkelserien.

– I brevet fra rektor står det at ledelsen har «en grad av kontroll over at sluttproduktet er i tråd med intensjonene Dagen har skissert. Hva slags kontroll er det ledelsen i samfunnet har blitt forespeilet?

– Det rektoren, som her er en annenhåndskilde, skriver i et brev, må stå for hans regning. Vi har skapt et tillitsforhold og sagt til dem at de får lese gjennom større deler enn bare sine egne sitater, for å skape tillit og for å få den tilgangen som vi har ønska oss. Men det er ikke noe snakk om at kildene har kontroll over journalistiske sluttprodukter.

– Synes du det er uheldig at det har gått ut en formulering til foreldre om at ledelsen i samfunnet har «en viss grad av kontroll»?

– Nei, etter min mening er dette en fullstendig ikke-sak. Det er helt ordinært at en rektor sender ut et sånt brev. Det må han jo gjøre. Og da bruker man å forklare litt hva denne reportasjen handler om. Så dette er helt, helt ordinært.

– Sigmund Aamodt i Samfundets ledelse sier at brevet i all hovedsak stemmer overens med hans bilde av dialogen dere har hatt. Da kan jo man stille spørsmål om dere har vært tydelige nok overfor Samfunnet?

– Vi har vært tydelige hele tida, og dette er det vi har sagt: Vi støtter dem på lederplass, mens vi lager helt vanlig journalistikk på reportasjeplass. Det eneste som er litt uvanlig i denne saken, er at det er en såpass sårbar kilde. En kilde som ikke er veldig interessert i offentlig oppmerksomhet, som vi har klart å få åpne døra til. Og det er jeg stolt av.

– Har foreldrene i Samfunnet har fått et uriktig bilde av dialogen som har vært mellom menigheten og avisa?

– Det skjer daglig at rektorer sender ut slike brev i forbindelse med pressebesøk. Det som er viktig for meg, er at vi har en normal journalistisk håndtering av enhver sak. Og det betyr at vi har full kontroll på det journalistiske sluttproduktet. Men at det også er vanlig i norsk presse at man hjelper sårbare kilder som i utgangspunktet er skeptisk til å stå fram, ved å skape et tillitsforhold.

– Men det virker som om du mener rektor har gitt et uriktig bilde av dialogen?

– Det er jo samme spørsmål, og jeg vet ikke hvor mange ganger du nå har stilt det. Du vil ha meg til å uttale meg kritisk til rektor, og det gjør jeg ikke. For jeg aksepterer fullt ut at presseetikken og dens irrganger, og forskjellen på reportasjeplass, nyhetsplass og kommentarplass, er veldig langt framme i pannebrasken til oss i pressen. Men vanlige folk tenker ikke på det. Her er det en lekmann som har sendt ut det brevet, og det er helt uproblematisk.

Etter å ha blitt forelagt Bodahl-Johansens kommentarer, ønsker Selbekk å legge til følgende:

«Bodahl-Johansens kritikk bygger dessverre på et feilaktig premiss presentert ham av Vårt Land og basert på et brev sendt fra rektoren som er en annenhåndskilde. Rektorens brev blander sammen støtte på lederplass og støtte i en reportasje. Menighetens ledelse er gjort kjent med Dagens og pressens uavhengighet på helt ordinær måte.»

– Bodahl Johansen har blitt fortalt at både du og menighetens ledelse avviser at premisset for artikkelserien har vært positiv omtale, men at dette dreier seg om et brev fra rektor. Hva tenker du om det?

– Det har jeg ingen kommentar til.

Fratatt statstilskudd

Trossamfunnet Menigheten Samfundet har menigheter i Egersund og Kristiansand. I fjor ble de fratatt statstilskuddet, fordi Statsforvalteren mener de bryter trossamfunnsloven på flere punkter. Senere har de anket vedtaket. Statsforvalterens beslutning kom etter at det tidligere medlemmet Robin Andersen fortalte om sitt brudd med menigheten, i boken Alene ut av forfatter Bjørn Markussen. Historien ble referert i en rekke medier, deriblant Vårt Land.