Steinar Larsen har jobba som aksjemegler i tre av de største bankene i Norge. Han har reist verden rundt på turné med Trondheimsolistene. Men det er når han hører orgelet i Nidarosdomen, eller ser ut på det åpne havet utenfor Nordvestlandet, at han kjenner seg på riktig sted, forteller han.

Når Vårt Land møter den relativt nyslåtte festivaldirektøren er det en klar og fin torsdag i trønderhovedstaden.

Hvis du stiller deg utenfor nordsida av Nidarosdomen og beveger deg nedover Munkegata, får du Trondheim Rådhus på høyresida og statuen av bygrunnleggeren Olav Tryggvason langt der framme. Men rett til venstre finner du det som må være ett av Trondheims fineste kontor, som bærer tydelig preg av hvem som sitter i det.

Kanskje det er et krav at en Olavsfest-direktør har salmebøker i hyllene og trønderkunstner Håkon Gullvåg på veggene?

I juli i fjor overtok Steinar Larsen jobben som direktør for Olavsfest. Festivalen var tidligere kategorisert som en kirkemusikkfestival, men kaller seg nå «en arena for refleksjon i skjæringspunktet mellom tro og samfunn, nært knyttet til Nidarosdomen som et nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum, forankret i den tusenårige olsoktradisjonen». Det var Petter Myhr som hadde jobben før Larsen.

– Hva tenker du når du vet at dette intervjuet har tittelen «Min tro»?

– Da tenker jeg egentlig at dette er noe vi kan gjøre unna fort, sier Steinar Larsen og ler litt i begynnelsen av praten.

Men når intervjuet er ferdig og opptaket høres gjennom, kan journalisten telle at Larsen har brukt ordet «tro» over tjue ganger i løpet av samtalen.

– Alle mennesker tror jo på ett eller annet, vedgår den ferske direktøren.

Åpen for mer

– Hva tror du på, da?

– Åpenhet, å møte mennesker og respektere dem for det de står for. Det er ikke lett å sette ord på det, men jeg tror også at mye er overlatt til oss selv.

– Hvordan da?

– Jeg er selvfølgelig åpen for at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan regne oss fram til, men jeg tror det er vi som må drive oss selv framover.

– Hvorfor tror du vi er her på jorda?

– Det kan nok være en mening med det. Jeg tror nok ikke det er helt tilfeldig. Men det har jeg ikke brukt så mye energi på å finne ut av.

---

Olavsfest

• Trondheim Internasjonale Olavsfest, tidligere Olavsfestdagene, arrangeres årlig ved olsok, fra 28. juli til 3. august.
• Har konserter og samtaleprogram om tros- og samfunnsspørsmål, sentrert rundt et årlig, verdibasert temaord.
• I fjor var temaordet «Håp», for 2023 er det «Tillit».
• Steinar Larsen tok over som direktør for festivalen i august i fjor, etter Petter Myhr som har hatt stillinga siden 2013.

---

– Men vi skal søren meg gjøre det beste ut av tida vi har her, legger han til.

Når det gjelder hva som skjer etter livet er over, tar Larsen det som en «eventuell bonus», som han kaller det.

– Da jeg tok over jobben sa Petter Myhr til meg: «Livet ditt kommer til å bli forvandla», så hvordan ting ser ut om noen år er ikke godt å si.

Livet i kulturen

Steinar Larsen vokste opp i et gjennomsyra kulturelt hjem. I den lille bygda Surnadal på Nordmøre, med noen tusen innbyggere, ble Larsen vant til at kultur fantes rundt ham på alle kanter.

Faren var musikk- og pianolærer og mora drev med teater og hadde bakgrunn fra folkedans. Blant husene i nærheten fantes skuespillere fra Det Norske Teatret, komponist og sanger Henning Sommerro og dikteren Hans Hyldbakk, som har skrevet mange av Sommerros tekster.

– Vi trodde jo det skulle være sånn, forteller han, og anerkjenner samtidig at han nok har hatt et ganske annerledes oppvekstmiljø enn mange andre.

Der ble han tidlig oppfordra til å spille i kirka. Trombone og trekkspill var instrumentene det gikk i for Larsens del. Trombonen hadde hjemmebanen sin på julekonserter sammen med korpset, men også i mindre ensembler, mens trekkspillet ble mest brukt når det var dans på lokalet.

– Jeg har spilt trekkspill i kirka også, altså. Men jeg la opp da jeg var 20 år, for da hadde jeg spilt til dans fra jeg var 13 år, og var blitt lei. Så nå er det vanskelig å lokke meg utpå.

– Så det ligger ikke an til noe comeback på Olavsfest denne sommeren?

– Absolutt ikke, det kan alle være helt trygge på.

Fra bank til barokkmusikk til bystolthet

Han tok utdanning innen samfunnsfag og juss, og jobbet i bank under feriene mens han studerte. Idet han var ferdig med utdanninga, ble han også oppfordra til å søke på jobb i bank, som ble starten på det Larsen omtaler som «noen artige år».

For i tillegg til det reine tallarbeidet som foregår i en bank, handla det for Larsen mye om arbeid med kunder. Det innebar at han fikk spise fine middager, drikke gratis vin og ta med kunder på Champions League-kamper med Rosenborg rundt om i Europa. Det trivdes han godt med, helt til han ikke gjorde det lenger.

– Etter hvert ble ikke dette noe interessant for meg. Jeg innså at det var andre ting jeg måtte ta tak i for å få et godt liv. Da søkte jeg jobb i Trondheimsolistene, halverte lønna og dobla arbeidstida over natta. Det var et verdivalg.

Det beveger meg, å være til stede i kirkerommet. Også andre arenaer, men det er klart at det skjer noe når du kommer inn i Nidarosdomen, som ikke er så enkelt å forklare

—  Steinar Larsen

Det er her Steinar Larsen mener det største vendepunktet i karrieren hans fant sted. Da han først hadde valgt kammermusikk over aksjemekling, var ikke spranget videre til Olavsfest så stort.

– Har du vært i tvil på om det går an for én som ikke tror på Gud, å være direktør i Olavsfest?

– Forholdet mitt til kirka kommer i hovedsak fra oppveksten. Sammenligna med da, er Norge og kirka på et helt annet sted nå. Det gjør at jeg, selv om jeg ikke har den troa, ikke ser på det som noen begrensning for å kunne gjøre en god jobb for Olavsfest.

---

Steinar Larsen

• Direktør for Olavsfest.
• Oppvokst i Surnadal på Nordmøre, bor i Trondheim.
• 54 år.
• Kommer fra 15 år som daglig leder for orkesteret Trondheimssolistene. Har også bakgrunn som aksjemegler i bank.
• Gift og har to gutter.

---

Og lovordene om egen festival sitter løst for Larsen. «Norges viktigste festival», kaller han den, og innrømmer at han ikke hadde vært spesielt interessert i å lede den om den var en rein musikkfestival.

– Olavsfest betyr noe dypere. Denne dimensjonen vi får ved å diskutere verdispørsmål og menneskerettigheter, og tar tak i det grunnleggende i oss er det som gjør oss til en unik festival.

Finner roa på orgelmeditasjon

Etter han tok de store stegene inn i det nevnte kontoret, har det vært mye å gjøre. En stor del av arbeidet har bestått i å få oversikt over de innerste krokene av Den norske kirkes omfattende struktur.

– Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i hvem som gjør hva. Men jeg er så heldig at jeg blir møtt med et enormt engasjement for det vi skal få til sammen, sier han, og henviser til både Nidarosdomen og aktørene rundt, Nidaros bispedømme og Den norske kirke sentralt.

Så hvis noen er bekymret for at den nye direktøren skal ta kirka ut av «kirkefestivalen», er det ingen grunn til å være redd, ifølge Larsen.

[ Startet Sveriges mest moderne pinsekirke: – Jeg kjenner på skyldfølelse og anger ]

For når Larsen får i oppgave å beskrive hva som beveger ham, trenger han ikke lang betenkningstid. Med én gang tar han oss med til en konsert i Nidarosdomen med sin tidligere arbeidsgiver Trondheimsolistene og Nidarosdomens jentekor.

Selve domen er 102 meter lang, 50 meter bred og 21 meter høy under skipets hvelv. Det er et rom med plass til mye lyd.

Så da Larsen satt i midtskipet og lyttet til musikken som kom fra midten av kirkerommet, for så å oppdage at ti av jentene i koret sto rett bak ham og stemte i, var det som å bli truffet av ei flodbølge av lyd.

– Det positive sjokket som den veggen av musikk som treffer deg er… da skjønner du at også rommet du befinner deg i betyr noe.

For det er ikke alltid han mener selve musikken er det viktigste på konsert i Domen.

– Det er nok å gå inn og sette seg på en orgelmeditasjon, så får du den opplevelsen.

---

4 raske

• Gud er: Hvis Gud finnes, noe som er overordna alt.
• Jeg klarer meg ikke uten: Mennesker rundt meg, men ikke hele tida.
• På gravsteinen min skal det stå: Navn, fødselsdato og dødsdato.
• Boka alle må lese: Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar og En sjøens helt-bøkene av Jon Michelet.

---

– Hvilken opplevelse?

– Det beveger meg, å være til stede i kirkerommet. Også andre arenaer, men det er klart at det skjer noe når du kommer inn i Nidarosdomen, som ikke er så enkelt å forklare.

Steinar Larsen forteller at det er slike opplevelser som preger ham. De trenger ikke å handle om sjanger, for det er vel så meditativt som noe annet.

– Det meditative i det pleier jeg å sammenligne med havet, sier han, og utdyper:

– Havet er ro og fullstendig åpenhet. Når jeg drar ut i den lille båten min, får jeg ro og energi jeg kan leve lenge på. Hele vinteren, selv om det regner og sludder.

[ Trine Ottosen: – Folk kan spørre: «Er du virkelig gift med den idioten?» ]