På Romerike står en odelsgutt og skuer utover de flate, langstrakte jordene sine. Maisplantene ruver majestetisk to meter over bakken, straks klare til å la seg innhøste. Maiskolbene skal bli til fôr, så de 22 melkekyrne også i år skal klare seg gjennom den kalde, østlandske vinteren.

Som eldst av tre brødre, lå det i kortene at David Christian Hektner skulle overta driften på Hektner gård i Rælingen. Like lenge som han har kunnet gå selv har han stortrivdes med det praktiske arbeidet på gården. Enten det har vært 700 kilo tunge kyr som trenger mat og stell, frukt som trenger å plukkes, eller kjøretøy som trenger reparasjon.

Det var derfor ingen hemmelighet hva svaret kom til å bli da Hektner og kona ble bedt om ta over det tradisjonsrike familiebruket. Bruket har vært i familien i sju generasjoner og slik kommer det altså til å forbli i minst én generasjon til.

Men da det unge ekteparet Hektner flyttet tilbake til barndomshjemmet for to år siden, var det ikke kun med ambisjoner om å produsere mat og drive det man kan kalle «normal» gårdsdrift.

[ Vil heller rive bedehuset enn å selge til ikke-kristne formål ]

Odelsgutten har nemlig alltid hatt et hjerte for menneskene rundt seg.

Endte opp som pastor

Under oppveksten så han hvordan foreldrene og besteforeldrene inkluderte rusavhengige i arbeidet på gården. Svært ulike mennesker fikk utfolde seg og bruke evnene sine.

Unggutten forsto snart at nøkkelen lå i å møte enkeltmennesker på deres premisser, og å være rask med å gi dem tillit og anerkjennelse.

Som 15-åring ble han engasjert som ungdomsleder i den lokale menigheten, og så hvor viktig det var for ungdommer å ha et miljø å høre til i, der mange kom til troen på Jesus. Etter agronomutdanning på videregående, bestemte han seg derfor for å gå ett år på bibelskole i Kristiansand.

Selv om han kunne se på seg selv som en klassisk ledertype, var det å skulle bli pastor likevel en fjern tanke. Pastor-yrket hørtes kjedelig ut, og teologistudier virket traust.

Likevel falt studievalget på Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) i Oslo.

– HLT er en fantastisk god skole, der de blant annet har veldig mye fokus på samfunnsengasjement. Jeg valgte en spesialisering innen verdibasert ledelse, der vi lærte mye om lederskap, relasjoner, menneskelig utvikling og ting som interesserer meg litt mer enn det tyngre, teologiske stoffet, forteller 29-åringen.

Studiene gjorde ham gradvis mer nysgjerrig på hva pastor-yrket kunne bringe.

– Det å kunne kombinere gårdsdrift med engasjementet mitt for menighet og menighetsbygging var noe som vokste i meg, spesielt mens jeg studerte teologi og var med på kirkeplanting i en menighet i Oslo. Så det å tenke om meg selv som pastor var noe som kom snikende, litt etter hvert.

Etter studiene gikk det slag i slag: Det unge ekteparet flyttet til en leilighet i Rælingen, David fikk jobb som pastor i pinsemenigheten Filadelfiakirken Rælingen, kona Irene fikk jobb som sykepleier, og deres førstefødte kom til verden.

Året etter ble det overtakelse av Hektner gård. Der skulle ambisjonene og visjonene, både for gården og for pastor-gjerningen, få utfolde seg i fri dressur.

– Skolen er firkantet

Foruten kyr, katter og kaniner, bor det i dag 30 hester på gården, som også kan skilte med idyllisk utsikt over Øyeren naturreservat.

Hektner har hovedansvaret for kyrne og alt som spirer og gror på åkrene, men har en fulltidsansatt til å ta ansvar for hestene i ukedagene. På kveldstid og i helger er det eierne av hestene som tar seg av dem.

Når ungdom ikke får muligheten til å oppleve mestring, går det selvfølgelig utover deres psykiske helse

—  David Christian Hektner

I tillegg til ytterligere en deltidsansatt i fjøset og tre ansatte med tilrettelagt arbeid, har Hektner også besøk av skoleelever i alderen 10–12 år fra Lørenskog i løpet av arbeidsuka.

Hektners engasjement for mennesker fikk en ny renessanse da han som 19-åring skrudde på Dagsrevyen en vinterkveld. Han satt overveldet i sofaen, mens NRKs nyhetsanker meldte at 7.000 norske barn går på antidepressive medisiner.

– «Hva kan jeg gjøre med det?», spurte jeg meg selv. Hvis jeg kan hjelpe bare noen av disse barna med å få et godt liv med bedre psykisk helse, så er det verdt det.

Han synes ikke det er merkelig at dagens unge sliter psykisk, og peker på den teori-tunge, norske skolen som en av flere årsaker:

– Norsk skole er blitt veldig firkantet og teoretisk, der de som er flinke i teoretiske fag lykkes fordi systemet er til for dem. De som er flinkere på praktiske oppgaver, blir taperne. Vi trenger en skole som tilrettelegger mye mer for dem som trenger å kunne vise hva de kan gjennom å skape noe med hendene sine.

---

David Christian Hektner

• 29 år fra Rælingen i Akershus.
• Gift med Irene Hektner. Sammen har de barna Leander (3 år) og Daniel (10 måneder).
• Odelsgutt på Hektner gård, tok over driften for to år siden.
• Pastor i Filadelfiakirken Rælingen.

---

29-åringen snakker engasjert om elever som har ønsket å jobbe innen praktiske yrker hele livet, men som ikke har fått muligheten til å vise evnene sine før de er 17 år gamle og får lærlingplass:

– Jeg tror vi som samfunn taper mye. Når ungdom ikke får muligheten til å oppleve mestring, går det selvfølgelig utover deres psykiske helse. Dessuten gir det ikke mening å skape et samfunn der det er akademikerne som er best lønnet, når Norge mangler så mange industriarbeidere og fagarbeidere.

Fremover håper han å kunne bruke gården til å samarbeide med kommunen, slik at elever fra barne- og ungdomsskoler i hele regionen kan komme og få arbeidserfaring.

– Jeg tror mange har det bra når de får være sammen med dyr som hester og kyr. De gir deg tillit umiddelbart. Jeg tror mange ungdommer trenger det.

[ Sunniva Gylver ser ingen ulemper ved å fortelle åpent om sin største sorg ]

Hverdagsdisippel

Selv om Hektner de tre siste årene har jobber i en 40 prosent stilling som pastor i Filadelfiakirken Rælingen, er han opptatt av å formidle at det å leve som kristen ikke primært handler om hvor aktiv man er i kirken eller menigheten:

– Pastor-yrket er viktig for å veilede folk i tro og tvil. Men Jesus kaller oss til relasjon med ham. Han sier at de største budene er å elske Gud av hele ditt hjerte, og å elske din neste som deg selv. Man trenger på ingen måte å være prest for å følge det kallet Gud har gitt oss. Han har kalt alle som tror på ham til å legge ned sine liv og være til tjeneste for andre mennesker der man er.

Hektner mener det ikke er noe mer hellig å være pastor enn å ha andre yrker, og tror det er befriende for mennesket å kunne se på arbeidet sitt som en tjeneste for andre og for Gud, ikke bare en inntektskilde.

– Jeg gjør ikke en jobb kun for å tjene penger, men for å tjene andre mennesker. Vi skal elske menneskene rundt oss gjennom arbeidet vi gjør og alt vi er. Det er det vi er kalt til.

Han tror kjærlighetsbudet kan konkretiseres på ulike måter. For sin egen del vil Hektner bruke gården som et redskap for Guds vilje:

– For min del handler det å elske menneskene rundt meg, om å invitere barn og unge inn på gården, så de får oppleve tilhørighet og glede. Å se ungdom som har slitt med psykiske utfordringer eller har manglet troa på seg selv, få snudd det, og få se med egne øyne at de kan skape, mestre og få til ting med egne evner – det betyr mye for meg.

I tillegg til å gi unge praktiske arbeidsoppgaver, tror han norske gårder er særlig gunstige for å bedre den psykiske folkehelsa. Han tror én ting er spesielt utslagsgivende:

– Når du jobber på gård får du en nærhet til naturen som du ikke får i andre yrker. Du må jobbe på lag med naturen, skogen, jorda, dyra og maskinene. Det er jordnært og praktisk, og på mange måter terapeutisk. Arbeidet gjør at du kobler deg vekk fra sosiale medier og skjermer og kommer tettere på det virkelige liv. Det tror jeg i grunn alle ungdommer kunne trengt mer av.