Humanetikere diskuterer aktiv dødshjelp: – Vil ikke ta dødens parti, sier lege

På Oslo Kongressenter strømmer det lørdag inn humanister av alle slag. Human-Etisk Forbund arrangerer årets Humanistkonferanse under overskriften «Døden», og et betydelig antall mennesker ser ut til å ville bruke helgen til å tenke på livets slutt.

Blant temaene som diskuteres er aktiv dødshjelp.

Morten Horn er overlege i nevrologi på Oslo universitetssykehus. I sitt arbeid møter han mennesker med alvorlige, kroniske sykdommer. Ole Martin Moen er filosof og professor i helseetikk ved OsloMet.

Begge er humanister, og i debatten omkring aktiv dødshjelp står de på hver sin side. De har begge bidratt til bøker omkring temaet.

Lørdag møttes de til samtale, ledet av journalist og forfatter Marte Spurkland.

– For vage kriterier

– Per i dag er det forbudt å hjelpe noen å dø ifølge Straffeloven. Jeg er ikke for den ultraliberale posisjonen at alle som søker skal få ja til aktiv dødshjelp, men det er like urimelig at alle skal få nei. Kan vi finne en mellomvei her?

Det er Ole Martin Moen som spør.

– Ensomhet, depresjon og håpløshetsfølelse preger dem som ber om dødshjelp. Det ser vi i undersøkelser. Det samme ses hos dem som begår selvmord. Hvordan kan vi vite om vi skal følge nullvisjonen for selvmord, eller vurdere om vedkommende skal få dødshjelp? Det virker umulig å forholde seg til, sier Morten Horn.

Moen mener det går an å vurdere hvem som bør få dødshjelp:

– Det er tre kriterier som er viktige for å kunne si ja til aktiv dødshjelp for en som ber om det: Man opplever uutholdelig lidelse. Man har ikke utsikter til bedring. Man tar et kompetent valg om å avslutte livet, uten å bli presset av noen andre.

Horn er ikke enig i dette.

– Disse kriteriene er for vage. Hele pasientlista mi kan passe inn i disse beskrivelsene, sier han.

---

Nullvisjon for selvmord

• Innført av regjeringen i «Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025»
• Planen slår fast at visjonen gjelder hele samfunnet, og at man skal arbeide ut fra at man ikke har noen å miste
• Tiltakene i handlingsplanen skal blant annet bidra til bedre forebygging av selvmord

---

– Dødsomsorg tenner få hjerter

– Jeg står med veldig syke og ofte døende pasienter. De fleste har en blanding av et ønske om å leve og et ønske om å dø. Først og fremst har de en side ved seg som ønsker å være en del av et sosialt fellesskap, sier Horn til Vårt Land.

Han mener et problem med aktiv dødshjelp er at man aksepterer at de sosiale båndene kuttes.

– Det kan ses på som en indirekte avvisning, sier Horn.

Han er glad for at han ikke må vurdere om mennesker møter kriteriene for aktiv dødshjelp:

– Det å gå over og ta dødens parti, og være den som tar liv eller legger til rette for at pasienten tar sitt liv, det er sperret for meg slik situasjonen er i dag. Det er jeg veldig glad for. Det er en avgrensning av min rolle.

– Kan det å hjelpe et menneske å dø, ut fra visse kriterier, være en måte å vise respekt for den personen på?

– Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på det. Det handler jo om å utslette det mennesket. Jeg strever med å føle at det er respektfullt.

– I samtalen med Moen sa du at man burde bruke ressurser på lindrende behandling (palliasjon) fremfor aktiv dødshjelp. Betyr det at du mener palliasjon i Norge ikke er bra nok?

– Det er altfor dårlig, i hvert fall innenfor nevrologi. I Norge er palliasjon nesten ensbetydende med kreftomsorg. Mange palliative avdelinger avgrenser seg til å bare hjelpe kreftpasienter.

Horn forteller at nevrologiske pasienter blir stående uten et palliativt tilbud på slutten av livet.

– Jeg synes det er rart at vi kan få så stort engasjement rundt aktiv dødshjelp, mens dødsomsorg, som er grunnlaget for at alle mennesker kan få en god og verdig død, det er det vanskelig å få tent hjertene for.

Kriteriene for å få aktiv dødshjelp er for vage. Hele pasientlista mi kan passe inn i beskrivelsene

—  Morten Horn

[ Odd Nordstoga tror på en slags oppstandelse ]

– Både palliasjon og dødshjelp

Ole Martin Moen mener på sin side at det er viktig at det finnes et tilbud om aktiv dødshjelp, noe han begrunner slik:

– Det er mennesker som har det vondt og som ber om dette. Vi skal ha veldig gode grunner for å bruke straffeloven for å hindre dem i å ta dette valget, sier Moen til Vårt Land.

Moen forteller at det ikke finnes gode tall fra norsk helsevesen i dag på hvor mange som ønsker aktiv dødshjelp.

For å få en pekepinn mener han man kan se på hvor mange som ber om dette i land hvor det er tillatt, og hvor mange som slutter opp om Foreningen Retten til en verdig død.

– Tallene for hvor mange nordmenn som reiser til Sveits for å dø er også uklare. Man melder kanskje ikke inn dette som dødsårsak ettersom det ifølge norsk lov er ulovlig å hjelpe noen med å ta sitt eget liv.

– Et av argumentene mot aktiv dødshjelp er at eldre, eller mennesker i svært sårbare situasjoner, kan komme til å velge dødshjelp fordi de ikke ønsker å være en byrde for sine nærmeste eller samfunnet. Hva tenker du om det?

– Jeg mener dette er den mest tungtveiende innsigelsen mot aktiv dødshjelp. Det tar jeg svært alvorlig.

– Mener du at de tidligere nevnte tre kriteriene er tilstrekkelige for å avgjøre hvem som kan få hjelp til å dø?

– Ja, jeg tror det, gitt at dette vurderes av både lege og psykolog.

Moen sier det er interessant at de som argumenterer mot dødshjelp ikke løfter den samme problemstillingen når det gjelder å avslutte behandling av sykdom.

– Kan man ikke også føle seg presset til å avslutte behandling fordi man føler man er en byrde? spør Moen.

Professoren sier han er enig i at det palliative tilbudet i Norge ikke er godt nok i dag.

– Vi bør tilby bedre palliativ behandling. Men er det et argument mot å tilby aktiv dødshjelp? Kan ikke begge deler tilbys? sier han.

Humanistkonferansen varer fra lørdag 22. oktober til søndag 23. oktober.

På programmet står blant annet livsveiledning for døende, og en diskusjon om hvordan livssyn påvirkes når livet står på spill.

[ Vil heller rive bedehuset enn å selge til ikke-kristne formål ]