– Jeg tror på en slags oppstandelse. Det skjer fremfor oss hele tiden

Odd Nordstoga er vokst opp med en bestemor som hadde kapell i kjelleren, og ser på seg selv som en tradisjonsprotestant. Han har derimot aldri følt seg hjemme i det kristne miljøet.

– I hvilken grad identifiserer du deg med en pilegrim?

Spørsmålet blir hengende i lufta i Vår Frue kirke i Trondheim. Odd Nordstoga tar et dypt innpust før han svarer:

– Kanskje ikke så mye før, men mer og mer egentlig. Jeg føler meg litt som en pilegrim.

I 2008 ga han ut et album med navnet «Pilegrim». Et ord som betyr at en person av religiøse grunner reiser til et sted som den anser som hellig.

For Nordstoga handler denne pilegrimsreisen om at han ikke har funnet svar på en del ting han undrer seg på. Og det gjelder også de åndelige spørsmålene.

– Det er kanskje litt klisjé å si, men jeg har innsett at jeg kommer ikke frem, det er veien som er målet, sier han.

Og foreløpig liker han seg på livets landevei, som en pilegrim med åpne antenner for det ene og det andre.

Dratt mellom by og bygd

«Dette er ein gamal veg der fut og fant fór fram ein gong», synger Nordstoga i sangen «Pilegrim».

– Hvilken pilegrim er du på veien? Fut eller fant?

– Jeg er definitivt fant. Hvem er det som vil være fut?

Nordstoga er vokst opp som minst i en søskenflokk på fire, på gården Plassen i Vinje i Telemark. I blodet er han bygdegutt, men han har bodd i by store deler av livet.

– Jeg kommer fra en liten bygd, en bondekultur, med litt slikt «agg» og fordommer mot Oslo- og byfolk. Og når jeg kjører hjem til Vinje, og kommer til Meheia, da møter by-Odd, som kjører Volvo med firehjulstrekk, bygde-Odd, som er god til å hogge ved. Og hvem er det jeg vil identifisere meg med?

Pilegrimsveien er en raus vei, med plass til begge to.

---

Odd Nordstoga

  • Musiker, komponist og sanger fra Vinje i Telemark.
  • 49 år
  • Slo igjennom i 2004 med plata «Luring».
  • Vant «Årets artist» under Spellemannprisen, samme året som gjennombruddet.
  • Høsten 2022 slapp han et nytt, selvprodusert album «Inn i skogen».

---

– Alle er like for Gud

Denne rause veien kan i kristelig sammenheng forstås som «nåden». Et begrep Nordstoga synes er vanskelig.

– Hva tenker du om det konseptet?

Det synes jeg er veldig vanskelig. Jeg hadde håpet du ikke skulle spørre, sier Nordstoga, og legger til;

– Det er jo en av de virkelig bra tingene med kristendommen. At vi alle er like for Gud, som igjen utleder det universelle menneskeverdet, sier han.

Før Olav den hellige kom til Norge, og kristnet landet, tror artisten at det var mye «øye for øye, tann for tann»-stemning.

– Jeg hørte en gang noen spørre seg, hva ender man opp med hvis man tar utgangspunkt i den filosofien. Jo, bare masse tannløse og blinde folk.

Nordstoga tror kristendommens inntreden ble viktig for utviklingen av humanismen og menneskerettighetene. Uten at han er historiker vel å merke, understreker han.

Mye høytidelighet i et vanlig hus

Nordstoga sin bestefar var prest, og i 1934 flyttet han og kona til den vesle fjellbygda Rauland.

Og selv om det var bestefaren som var prest, var også bestemoren veldig religiøs. Hun hadde til og med sitt eget kapell i kjelleren, dekorert med levende lys langs veggene, og et lite gresk ortodokst ikon ved den ene kortveggen.

Hver gang barnebarna var på besøk måtte de ned og ha andakt.

– Vi flirte en del, søstera mi og jeg. Det var mye høytidelighet i et helt vanlig hus, sier Nordstoga.

01.08.22 Olavsfest, Trondheim. Mintro med Odd Nordstoga i Vår Frue Kirke.

Under andakten holdt bestemoren forbønn. Først ble familien på Rissa bedt for, så familien i Rauland og til slutt ba hun for hele verden, forteller Nordstoga.

Fra sin egen kjernefamilie var han ikke like vant med kristendommen på så kloss hold.

– Jeg tror moren min og onklene mine fikk en liten overdose kan man si. De måtte kanskje frigjøre seg litt. Men selv om jeg ikke har fått noe forkynnelse hjemme, så føler jeg at jeg har vokst opp i en familie som for så vidt har et nært og greit forhold til kirka.

Om Nordstoga får spørsmålet om han er kristen, synes han det likevel er vanskelig å svare.

I opposisjon

01.08.22 Olavsfest, Trondheim. Mintro med Odd Nordstoga i Vår Frue Kirke.

Da han gikk på gymnaset var det to stykker som var pinsevenner, som sammen hadde matpakkesamling.

Kontrasten ble stor da han begynte på lærerskolen i Bergen, og det var bare to stykker som ikke var på matpakkesamlingen. Nordstoga og en klassekamerat fra Skedsmokorset.

Det dannet seg et kristent miljø, som lærerstudenten ikke følte seg som en del av.

– Jeg følte i stedet at jeg var litt i opposisjon til det kanskje.

Men han kaller seg for en tradisjonsprotestant, og føler at kirka er naturlig, og et sted han kjenner seg hjemme i.

– Går du av og til i kirka, når du ikke har konsert?

– Ja, men ikke på en søndag.

Skrev seg inn i salmeboka

Nordstoga, som befinner seg i krysset mellom populærmusikken og den norske tradisjonsmusikken, har også skrevet seg inn i salmeboka.

– Jeg må si jeg ble litt stolt da. Det var synd at bestemoren min var død, for hun hadde vært veldig stolt, tror jeg.

Det er melodien han lagde til Elias Blix’ salme «Upp gledjest alle, gledjest no», som har funnet veien inn i den nye salmeboka.

Da Nordstoga skulle jobbe med en juleplate sammen med Sissel Kyrkjebø, spurte han moren sin om han kunne låne en gammel salmebok med gotisk skrift, på gammelnorsk.

I den oppdaget han Elias Blix.

Artisten satte pris på de gamle, kunstneriske ordene. Noe han ofte synes forsvinner når salmers språk forenkles, slik at alle skal forstå dem.

– Det går på bekostning av den kunstneriske kvaliteten, sier Nordstoga.

– Juleplata di med Sissel er vel den mest utbredte juleplata?

Nei, den nest mest utbredte. Den mest utbredte er «Sissels jul», sier han og ler.

01.08.22 Olavsfest, Trondheim. Mintro med Odd Nordstoga i Vår Frue Kirke.

– Kan bli for grunt

Til tross for at Nordstoga synes det er vanskelig å sette en merkelapp på sin egen tro, synes han det er viktig å ikke unngå å synge sangene med det religiøse budskapet.

– Når en på død og liv skal holde avstand fra det religiøse, som ofte er en ganske vesentlig del av oss, så blir det så grunt, synes jeg.

– Uavhengig om jeg tror på at Jesus stod opp den tredje dagen, sånn helt konkret, så er det likevel enormt mye visdom, trøst og sanning i det budskapet som formidles, sier Nordstoga.

---

4 raske

  • Gud er: Gud er utenfor fatteevne, og der utenfor vår fatteevne har vi satt Gud, som en slags endestolpe i språket, som ei fyrlykt som lyser utover, videre.
  • Jeg klarer meg ikke uten: Flere definisjoner av ordet «lys».
  • På gravsteinen min skal det stå: Det har jeg ikke tenkt på. Men kanskje en omskriving av A.O. Vinje sitatet «Livet er godt» – Livet var godt. Men jeg har ikke så lyst til å tenke på denne saken på lenge, lenge.
  • Boka alle må lese: Johan Harstad si bok Buzz Aldrin. Den syns jeg å huske gjorde et stort inntrykk.

---

– Den sterkeste kraften vi har

– Hva innebærer juleevangeliet for deg?

Jeg tenker at julemysteriet forteller oss at tross alt, så ligger den sterkeste kraften vi har, og det sterkeste våpenet vi har, i et lite barn. Det synes jeg er veldig sterkt.

Dette prøver Nordstoga å formidle når han holder konserter rundt juletider.

I tillegg synes han det er flott hvordan Gud gjorde seg selv til menneske, og at menneskene og Gud på den måten ble ett.

Oppstandelse er et annet nøkkelbegrep i kristendommen, et begrep Nordstoga har tenkt på siden lærerskolen.

Gud er utenfor fatteevne, og der, utenfor vår fatteevne har vi satt Gud som en slags endestolpe i språket, som ei fyrlykt som lyser utover, videre

—  Odd Nordstoga

En forfatter som utfordrer

Og tankene om oppstandelsen har ikke blitt mindre de senere årene, fordi han har jobbet sammen med Stein Versto. En forfatter, lyriker og folkemusiker som har levert utfordrende og tankevekkende tekster til Nordstoga.

– Jeg tenkte jo noen ganger, kan du ikke bare skrive en tekst som Åge Aleksander skriver. Noe som fenger, som jeg kan få radioavspillinger av. Men han gjør ikke det. Versto stiller meg hele tiden på prøve, og legger ut gåter i form av tekst, sier han.

Disse gåtene har Nordstoga grunnet mye på, og for to år siden lagde han sangen «fattig Ferdamann», hvor han prøver å svare på spørsmålene han stiller seg selv.

«Kan du tru at ein stein glei ifrå, og opp frå ei grav fekk han levende gå? Ja, evig fine er salmenes song – men kan du tru det, at det hende ein gong?»

– Når isen smelter, gror det en blomst opp av jorda, som strekker seg mot lyset. Da jeg tenkte på det, fant jeg ut at jeg tror på en slags oppstandelse. Det som ligger i fortellingen fra Bibelen, skjer fremfor oss hele tiden. Det synes jeg er flott og fascinerende.

Noe guddommelig i musikk

– Kan musikken få deg til å tenke på Gud?

– Ja.

– Hvordan da?

– Det er jo kanskje fordi en blir litt eldre og får unger. Men det er også noe med det estetiske i livet vårt. Jeg synes både det er guddommelig og enormt å høre Glenn Gould variasjonene av Bach. Men jeg synes også det er noe rørende ved at et barn slenger fra seg sekken når det kommer hjem fra skolen, og begynner og nynne på en sang. Hvor kommer det behovet for å synge fra, spør Nordstoga seg selv.

Han undres om den estetiske siden av oss mennesker, og behovet for å uttrykke den, kommer fra den samme kraften som gjør at blomsten strekker seg opp mot sola, og springer ut i full blomst.

01.08.22 Olavsfest, Trondheim. Mintro med Odd Nordstoga i Vår Frue Kirke.

Omfavner skogen og Trysil

I høst har Nordstoga sluppet et nytt album, nemlig «Inn i skogen».

– Også denne platen viser at jeg har sansen for våren og oppstandelsen, sier han.

Utgangspunktet for plata var musikken han lagde for NRK-serien «Fotobonden». Han ville lage noe større av det.

– Jeg reiste opp til Trysil for å jobbe med plata, og det var veldig moro.

Kona til Nordstoga er fra Trysil, men telemarkingen innrømmer at han har hatt litt problemer med å omfavne det han kaller for «Trysil-opplegget».

– Den plata som kommer nå er kanskje en slags omfavnelse av skogskulturen i Trysil, sier han.

Under oppholdet lagde Nordstoga både dype, men også veldig lette sanger. Ideen til den ene sangen ble til da han gikk på ski i løssnø.

– I motsetning til når du går på ski i trikkeskinner på Beitostølen, er du i løssnø mer i ett med naturen.

– Og mens jeg gikk der tenkte jeg at jeg skulle lage en ny variant av den gamle og gode sangen «Jeg snører min sekk, og spenner mine ski». Så da hørte jeg på hvilke lyder skigåinga lagde, og så lagde jeg en sang om det å gå på ski.

– Du er fortsatt på pilegrimsvandring, skjønner jeg.

– Ja, det er jeg alltid.

Intervjuet ble gjennomført av Alf Kjetil Walgermo under Olavsfest 1. august i år, og er skrevet ut av Julie Horpestad. Det kan sees i sin helhet på TVL.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Mer fra: Religion