Nytt lovforslag: Åpner for bruk av ny teknologi for håndtering av døde

– Dette er et skritt i riktig retning. Vi trenger å tenke nytt om gravferd, mener Pia Cyrén, daglig leder i Den siste reisen.

Begravelsesbyrået i Oslo har spesialisert seg på alternative gravferdsmetoder. For eksempel tilbyr de askespredning med oppskytning til verdensrommet. I tillegg gjør de aske om til minnediamanter. Men sistnevnte prosess får de ikke utføre her til lands.

I dag er det nemlig ikke lov med andre gravferdsformer enn kistegravlegging, kremasjon med urnegravlegging eller askespredning i Norge. I gravplassloven er det heller ikke hjemler for forsøk med alternative gravferdsformer.

Nå har imidlertid Barne- og familiedepartementet sendt et forslag på høring som åpner for forsøk med ny teknologi for håndtering av døde.

– Lovforslaget gir håp om alternative gravferdsmetoder i Norge, sier Cyrén.

[ Gravferdsloven trenger radikal reform ]

Må sende asken til USA

Omtrent hver fjortende dag får begravelsesbyrået hennes henvendelser fra pårørende som ønsker at asken fra deres avdøde skal bli omgjort til én eller flere diamanter, forteller hun.

– Vi opplever at reglene i Norge er veldig strenge. Når vi skal lage diamanter av kremasjonsaske, må vi derfor sende urna til USA, forteller Cyrén.

Der blir asken håndtert av det nederlandske firmaet LifeGem. Ved utsette karbon fra kremasjonsasken for høyt trykk og høy temperatur, lager de en diamant på samme måten som naturen gjør. Men i stedet for å bruke millioner av år, får firmaet prosessen til å skje i løpet av 10-12 måneder.

Da Vårt Land først omtalte prosessen i 2014, var Den norske kirkes biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, blant skeptikerne til det nye tilbudet.

«Et menneske skal ha et gravsted som markerer at vedkommende har levd. Ved å gjøre om asken til diamanter fratar man også andre muligheten til å komme til et gravsted for å vise avdøde respekt og hengivenhet», uttalte han.

[ Over hundre nordmenn står på svensk venteliste for å frysetørkes når de dør ]

Høy terskel

Departementet legger imidlertid ikke opp til noe frislipp av forsøk med ny teknologi. «Terskelen for å få løyve til forsøk vil vere høg», heter det i høringsnotatet.

For eksempel bør ikke private aktører kunne søke om forsøk alene. «Det er ei lokal gravplasstyresmakt som må søkje om forsøket, underbygge søknaden med eiga saksførebuing og vere budd på å ta dei økonomiske konsekvensane», skriver de.

I tillegg må to forutsetninger være oppfylt for at departementet skal kunne godkjenne en søknad:

Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Forsøkene kan heller ikke stride mot hensynet til gravplassenes orden og verdighet.

Også det såkalte Lae-utvalget var restriktiv i sin tilnærming til spørsmålet, viser departementet til. Utvalget mente at «det ikkje er noko mål at norsk gravplassforvaltning skal vere i første rekkje i den teknologiske utviklinga. Utvalet vil ikkje gjere noko framlegg om ein heimel for forsøk eller dispensasjon i gravferdslova».

I dag finnes det metoder som ikke fantes for 100 år siden. Det er viktig at vi har et åpent sinn og vurderer dem

—  Pia Cyrén, daglig leder i Den siste reisen

Viktige signaler

At avdødes aske kan gjøres om til diamanter i Norge, tror ikke Cyrén vil bli lov med det første. Men at departementet vurderer å åpne for forsøk med ny teknologi, synes hun gir viktige signaler.

– I dag mangler vi 60.000 gravplasser i Norge. I tillegg står vi midt i en pandemi. Da er det klart at vi må se på nye gravplassløsninger. I dag finnes det metoder som ikke fantes for 100 år siden. Det er viktig at vi har et åpent sinn og vurderer dem, sier Cyrén.

Fristen for å avgi høringsuttalelse er 1. oktober.

[ Gjør de døde om til diamanter ]