Dette er mellomvalget i USA i 2022

I tirsdagens mellomvalg i USA er det guvernørvalg og lokalvalg, og ikke minst kongressvalg til landets lovgivende forsamling som består av Representantenes hus (underhuset) og Senatet (overhuset),.

I dag har demokratene et knepent flertall i Representantenes hus. I Senatet er det 50 mot 50 senatorer, men Demokratene kontrollerer likevel flertallet med senatslederen, visepresident Kamala Harris, sin stemme.

I mellomvalgene er det vanlig at opposisjonspartiet til den sittende presidenten gjør det best, og i år det ventet at Republikanerne vinner kontrollen over Representantenes hus.

Frykten blant Demokratene er at Republikanerne også får en majoritet i Senatet. Da vil det bli svært vanskelig for president Joe Biden og Demokratene å få gjennomført sin politikk.

---

Senatsvalget

• 35 av Senatets 100 seter er oppe til valg 8. november. Demokratene må vinne 14 av disse for å beholde dagens flertall.
• I øyeblikket er det 50 demokrater og 50 republikanere i Senatet. Demokratene har i praksis flertallet takket være visepresident Kamala Harris’ stemme.
• Valganalytikerne i Fivethirtyeight.com kategoriserer 8 som sikre for Demokratene, 17 som sikre for Republikanerne, 2 som trolige for Demokratene, 2 som heller mot Demokratene og 3 jevne løp.

---

Til valg på økonomi

Sammen med økt kriminalitet er den høye inflasjonen i USA i sentrum for Republikanernes valgkamp i mellomvalget. Hele 49 prosent av velgerne mener økonomi er en ekstremt viktig sak i mellomvalget, viser en måling fra Gallup. Og ifølge APs målinger er det bare 23 prosent som mener økonomien er i god stand.

I september var prisene i USA 8,2 prosent høyere enn for ett år siden, et tall som nærmer seg perioden med høy inflasjon på begynnelsen av 1980-tallet.

Biden selv har gjentatte ganger pekt på krigen i Ukraina og andre ytre faktorer, og mange amerikanere er enig i at dette har spilt en rolle i den økende inflasjonen.

APs siste måling viser at 55 prosent sier høyere priser skyldes faktorer i hovedsak utenfor Bidens kontroll, mens 44 prosent mener Bidens politikk har skylden. Likevel er det misnøye med Bidens generelle håndtering av økonomien.

Det finnes noen lyspunkter for Biden og hans økonomiske politikk. I tredje kvartal vokste den amerikanske økonomien med 2,6 prosent etter to kvartaler med tilbakegang. Arbeidsledigheten er også svært lav, og det finnes nærmere to ledige stillinger for hver arbeidsledige amerikaner.

[ Kelly har aldri stemt. Det kommer hun ikke til å gjøre i dag heller ]

Kjemper for demokrati

Abortrettigheter har vært en sentral motivasjon for demokratene i år, selv om økonomien og prisstigningen fortsatt er den største bekymringen for de fleste velgerne. Bakgrunnen for fokuset på abortrettigheter, er at høyesterett i juni opphevet den sentrale dommen fra 1973 som legaliserte abort, Roe mot Wade. Dette har lagt til rette for at flere republikansk-kontrollerte delstater har kunnet forby abort.

Abortsaken har vært et gjentakende budskap fra Biden i valgkampen. I pengeinnsamlinger og politiske taler lover han å avvise forslag om abortrestriksjoner som kan havne på hans bord i en republikansk-kontrollert Kongress.

Biden har også gjort mellomvalget til en valgkamp om demokrati. Bakteppet for dette er blant annet reverseringen av Roe mot Wade, og at republikanere i enkelte delstater har gjort det vanskeligere for amerikanere å stemme.

Kjemper mot «den store løgnen»

Innstrammingene ses av demokrater som en motreaksjon på at republikanerne tapte presidentvalget i 2020. For selv om Joe Biden rettmessig ble valgt til president, ser ikke de republikanske ropene om valgfusk til å avta, til tross for at det to år etter valget ikke er avdekket bevis for dette.

En gjennomgang CNN har gjort, viser at hele 19 av 35 republikanske senatskandidater har sådd tvil om valgresultatet i 2020. Det samme gjelder 22 av 36 guvernørkandidater og hele 11 av 27 kandidater til stillingene som delstatens administrasjonssjef, som oftest har i oppgave å administrere valg.

Bakgrunnen er en konspirasjonsteori som ble spredt av tidligere president Donald Trump og en rekke andre etter hans nederlag i presidentvalget i 2020. «Den store løgnen» går ut på at Trump avviser at han tapte valget mot president Joe Biden. Det gjør han fortsatt, til tross for at det har vært utallige omtellinger som bekrefter at Biden vant.

Nå ligger det også i kortene at Trump kan komme til å lansere seg selv som presidentkandidat til 2024-valget. Torsdag i forrige uke sa han til en stor folkemengde på et arrangement i delstaten Iowa at det er «svært, svært sannsynlig» at han vil stille igjen.

[ Fra prekestolen i den eldste svarte kirken i Nord-Amerika: – Stem tidlig! ]

Fire ulike scenarioer

Nyhetsbyrået Reuters kaller de ulike mulighetene for hvordan kongressen ser ut etter valget, «The good, the bad, and the ugly» for Biden.

Her rangeres de fire ulike utfallene etter hvor sannsynlige de er.

1. Republikanerne får flertall i både Senatet og Representantenes hus

Om Republikanerne får flertall i begge kamre, ligger det an til en fastlåsning av politikken i Washington de neste to årene. Biden har hatt et flertall på sin side de to første årene, men har likevel slitt med å få gjennomført sine politiske prosjekter. Med et republikansk flertall i begge kamre blir det bortimot umulig.

Dessuten kan Republikanerne fort forsøke å stille Biden for riksrett, og et republikansk flertall i Senatet vil gjøre det bortimot umulig for presidenten å utnevne nye høyesterettsdommere.

I tillegg til å stanse Bidens planer, kommer Republikanerne trolig til å gjøre forsøk på avvikling av det presidenten og Demokratene har fått gjennomført de siste to årene. Partiet ønsker å gjennomføre store kutt i offentlige utgifter, samtidig som skatteletter fra Trump-perioden som i utgangspunktet utløper i 2025, kan bli gjort permanente. På velferdsområdet kan Republikanerne forsøke å gjennomføre pensjonsreform og endringer i Medicare-programmet som sørger for helseforsikring til eldre og funksjonshemmede.

Samtidig har presidenten noen ess i ermet fortsatt: Det er usannsynlig at Republikanerne får 60 av 100 mandater i Senatet, som betyr at de ikke kan få vedtatt nye abort- og innvandringslover. Biden kan også bruke vetomakten sin, som krever et to tredels flertall for å overstyres.

2. Demokratene beholder flertallet i Senatet, Republikanerne får flertall i Representantenes hus

I en slik situasjon vil det fortsatt være svært vanskelig for Biden og Demokratene å gjennomføre sin agenda. Representantenes hus kan blant annet blokkere alle nye offentlige bevilgninger med rent flertall. Det vil særlig kunne påvirke amerikansk bistand til Ukraina, som en rekke Republikanere har uttrykt sin skepsis til. I tillegg kan det bli flere kamper om det såkalte gjeldstaket, som er en grense Kongressen har pålagt seg selv for hvor mye penger staten kan låne.

Republikanerne i Representantenes hus har også lovet å starte en rekke etterforskninger av presidenten: Alt fra ulike regjeringsmedlemmer, presidentens sønn Hunter og FBI-etterforskningen av Donald Trump kan komme i kammerets søkelys. Hunter Biden har ironisk nok vært i søkelyset til Kongressen fra før: Da Trump ble stilt for riksrett i 2019, var bakgrunnen at presidenten hadde forsøkt å tvinge fram en etterforskning av Bidens forretninger i Ukraina. Det er også muligheter for at Republikanerne i Representantenes hus vil forsøke å fremme en riksrettssak, men den kommer neppe gjennom et Senat med demokratisk flertall.

Imidlertid vil et fortsatt flertall i Senatet gi flere fordeler til Demokratene: De kan stadig vekk utnevne dommere til ulike føderale domstoler, og uten flertall i Senatet vil det være vanskelig for Republikanerne å avvikle Bidens politikk.

3. Demokratene beholder flertallet i både Senatet og Representantenes hus

Et slikt utfall regnes som usannsynlig, men vil gjøre at Biden får bedre muligheter til å gjennomføre sine planer. Gjennom valgkampen har presidenten blant annet lovet å lovfeste abortrettigheter, forby automatvåpen og innføre føderal finansiering av barnehageplasser. Også planer om gratis høyskoleutdanning og nye innvandringslover kan da komme på bordet.

Imidlertid betyr ikke kontroll over Kongressen at man får vedtatt alt man vil. Det har mange presidenter, også Biden, fått erfare. De to konservative demokratene Joe Manchin og Kyrsten Sinema har stukket mange kjepper i hjulene for ham de siste to årene, med sin sterke motstand mot presidentens planer om stor offentlig pengebruk. I tillegg er det usannsynlig at Demokratene klarer å få 60 mandater i Senatet, som trengs for å få gjennomført blant annet abort- og innvandringspolitikken til Biden.

4. Demokratene beholder Representantenes hus, Republikanerne får flertall i Senatet

Dette er det klart minst sannsynlige alternativet og vil bety at Bidens rygg er sikret mot riksrettsforsøk og etterforskningene som Republikanerne i Representantenes hus ønsker å gjennomføre. Samtidig vil et slikt utfall gjøre at Demokratene ikke lenger får utnevnt dommere slik de ønsker, og gjøre det vanskelig å gjennomføre store deler av Bidens politikk.

---

Her står slagene i senatsvalget

Valganalytikerne i Fivethirtyeight.com kategoriserer de 35 valgene som følger:

• Georgia, Nevada, Pennsylvania anses som jevne løp. Demokratene har mandatene i Georgia og Nevada i dag, mens Republikanerne har mandatet i Pennsylvania.
• Arizona og New Hampshire heller mot Demokratene.
• North Carolina, Ohio og Wisconsin er trolige for Republikanerne.
• Colorado og Washington er trolige for Demokratene.
• California, Connecticut, Hawaii, Illinois, Maryland, New York, Oregon og Vermont regnes som sikre for Demokratene.
• Alabama, Alaska, Arkansas, Florida, Idaho, Indiana, Iowa, Kansas, Kentucky, Louisiana, Missouri, North Dakota, to mandater i Oklahoma, South Carolina, South Dakota og Utah regnes som sikre for Republikanerne.

---