SOS-barnebyer kritiserer for lite bistand til psykisk helse

– Det er over ett år siden det ble lagt fram en strategi for å jobbe for bedre psykisk helse i utviklingsland, men regjeringen har fortsatt ikke klart å legge frem en handlingsplan som viser hvordan strategien skal operasjonaliseres, sier generalsekretær i SOS-barnebyer, Sissel Aarak.

Hun framførte også kritikken i en kronikk i Vårt Land for kort tid siden.

SOS-barnebyer jobber blant annet med å bygge landsbyer for foreldreløse barn. De gir også støtte til familier i krise ved å gi familierådgivning, mat og anstendige boforhold.

– Barns psykiske helse er grunnleggende for å sikre velfungerende samfunn og god utvikling i utviklingsland, sier Aarak.

---

Psykisk helse og bistand

• November 2019 la regjeringen fram utviklingsstrategi for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer.
• Psykisk helse i utviklingsland er en sentral del av den strategien.
• Verdens helseorganisasjon rapporterer at pandemien har rammet tilbudet på mental helse i 93 prosent av verdens land.

---

[ FN advarer mot om psykisk koronakrise i verden ]

Psykisk helse gjennom utdanning

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein svarer på kritikken ved å vise til satsingen på ikke-smittsomme sykdommer og støtten til utdanning som bidrar til bedre psykisk helse.

«Gjennom fondet Education Cannot Wait (ECW) sikrer vi tilgang til skole for barn på flukt. Over 100.000 barn mottok psykososial støtte og opplæring ved ECW i 2019», skriver Ulstein i en e-post til Vårt Land.

Sissel Aarak er enig i at satsing på skole er viktig for psykisk utvikling, men mener at svaret fra utviklingsministeren er for lettvint.

– Det er som å si at vi satser på skole her i Norge, så da har vi satset på psykisk helse, sier Aarak.

Utviklingsministeren er enig i at arbeidet ikke er godt nok, men presiserer at de er på god vei.

– I Nepal har vi blant annet gitt støtte til krisesenteret Koshish for kvinner sammen med andre norske organisasjoner som Himalpartner, men det viktigste er å integrere arbeidet med psykisk helse i den ordinære helsetjenesten, sier Ulstein.

Det er som å si at vi satser på skole her i Norge, så da har vi satset på psykisk helse

—  Sissel Aarak

Ikke godt nok

Ragnhild Dybdahl mener at Norge ikke gjør nok for psykisk helse globalt. Hun er førsteamanuensis i global mental helse ved Universitetet i Bergen og førsteamanuensis i psykologi ved Oslomet.

– Vi kan gjøre mer fordi vi har mer ressurser, både påvirkningsmuligheter og kunnskap. Vi kan bruke diplomatiet og ambassadørene våre enda bedre. Jeg tror det er ubrukte ressurser blant fagfolk, brukerorganisasjoner og forskningsmiljøer. Men vi er på god vei ved at vi faktisk har løftet psykisk helse og stigmaet rundt det, sier Dybdahl.

Hun legger til at Norge er ett av de få landene i verden som satser på psykisk helse i utviklingssamarbeidet.

[ Når mørket blir mørkere, skinner lyset sterkere, skriver Åste Dokka.  ]

Korona og psykisk helse

Også pandemien har påvirket psykiske helse i flere land. I Malawi ble det rapportert at 57 prosent flere mennesker har tatt livet sitt i år enn i fjor, i følge The Guardian. Ifølge CNN viste en undersøkelse fra India at 40 prosent av deltakerne fra undersøkelsen har opplevd angst eller depresjon det siste året knyttet til pandemien.

– Vi ser at pandemien ser ut til å ha psykiske helsekonsekvenser i alle land, og da inkludert utviklingsland, sier Dybdahl.

Samtidig er det viktig å se at mange mennesker klarer seg bra, slik at vi kan lære noe om menneskers tilpasningsevne og hvordan vi kan styrke samfunns motstandsdyktighet, sier Dybdahl.

Hun forteller at psykisk helse og økonomi påvirker hverandre. Sosial støtte og økonomiske forhold er to av de viktigste faktorene for god mental helse, og begge er truet under koronapandemien, peker hun på.

– Har du økonomiske problemer, går det fort utover din mentale helse, og har du psykiske helseproblemer, er det klart at det er kan bli vanskelig å få en stabil økonomisk hverdag, avslutter Dybdahl.

[ Kommentar: Er psykisk helse en prioritering, Ulstein? ]