FN-råd vedtok gransking av overgrep i Etiopia-konflikten

Den etiopiske regjeringen har fordømt beslutningen, som ble tatt under et hastemøte fredag.

Der sa et knapt flertall ja til å sende internasjonale eksperter til Etiopia. Både etiopiske og eritreiske styrker samt opprørsstyrker i Tigray er blitt anklaget for massedrap og omfattende seksuelle overgrep under konflikten, som har vart siden november 2020.

I alt 47 land er medlemmer av FNs menneskerettsråd. Det var EU som hadde bedt om hastemøtet. Etiopia har på sin side protestert. Regjeringen i Addis Abeba mener rådet blir brukt som et politisk verktøy for å presse landet.

– Rådet er blitt kapret av nykolonialistisk mentalitet, sa Etiopias ambassadør Zenebe Kebede.

Frykter spredning

FNs visesjef for menneskerettigheter, Nada al-Nashif, uttrykte på sin side bekymring for de mange hatefulle ytringene og oppfordringene til voldsbruk.

– Dette kan ha store følger, ikke bare for millioner av mennesker i Etiopia, men i hele regionen, sa hun.

EUs ambassadør i Genève, Lotte Knudsen, understreket at overgriperne må holdes ansvarlig på en «uavhengig, transparent og upartisk» måte.

Vedtaket innebærer at det skal opprettes en internasjonal granskningskommisjon med tre eksperter. Gruppen får et mandat på ett år som kan fornyes.

[ Berit Aalborg: «Det fremstår som om det tette forskningsmiljøet ikke makter å se seg selv og hverandre kritisk i kortene» ]

– Kontraproduktivt

Under møtet tok flere land etiopiske myndigheter i forsvar.

– Granskningen kommer til å virke mot sin hensikt og vil bidra til å gjøre konflikten enda mer anspent, framholdt Kameruns ambassadør, Salomon Eheth, som talte på vegne av en rekke afrikanske land.

Krigen i Etiopia begynte da statsminister Abiy Ahmed sendte regjeringsstyrker inn i Tigray-provinsen i nord etter anklager om at styrker med lojalitet til lokale myndigheter hadde angrepet regjeringens militærbaser.

[ Forskere: Villedende og spekulativt om krigen i Etiopia ]