Går i rette med Afrika-pessimisme

Kopperud er bokaktuell med Vi som elsket Afrika, og gav i mandagens Vårt Land uttrykk for sterk skuffelse over utviklingen på verdens fattigste kontinent. Han mener afrikanere dyrker offerrollen og ikke tar nok ansvar for egen utvikling.

– Om noen sier at jeg er en tidligere idealist som har mistet illusjonene om det afrikanske, ja, så stemmer nok det, erkjenner Kopperud, som i 20-årsperioden fram til 2008 dekket en rekke brutale afrikanske konflikter og sultkatastrofer for ulike medier.

LES MER: Etterlyser afrikansk ansvar

Mener Kopperud er for bastant

Maren Sæbø er kanskje den norske journalisten som i dag følger utviklingen i Afrika tettest. Hun mener Kopperud trekker altfor bastante konklusjoner på bakgrunn av å ha dekket noen av de verste krigssonene på kontinentet, hovedsakelig i årene 1988–1998.

– Afrika er gjennomgående noe helt annet og langt mer løfterikt i dag enn for 20–30 år siden. Hans historie slutter rundt år 2000, da det virkelig begynte å skje ting på kontinentet, blant annet med opprettelsen av Den afrikanske union (AU) og andre regionale institusjoner, sier Sæbø.

Hun påpeker at ikke minst AU har tatt politisk og militært ansvar i mange av kontinentets konflikter, der afrikanske land bidrar til rundt halvparten av FNs fredsbevarende styrker.

LES MER: Vil stanse asylinnvandring

Kaller boken utdatert

– Bokens største svakhet er at den er svært utdatert og selektiv, og konfliktene settes ikke tilstrekkelig inn i en større kontekst, sier Sæbø.

Hun synes Kopperuds med sine mørke utsnitt av virkeligheten bygger opp om at alt synes håpløst og meningsløst, mens han hopper med harelabb over positive utviklingstrekk som sterk økonomisk vekst og demokratisering i mange land.

– Han snakker om konfliktene og brutaliteten som om det var noe spesielt afrikansk, mens det han beskriver snarere er fellestrekk ved brutale borgerkriger uansett hvor de utspiller seg, sier Maren Sæbø.

– Ikke et fordømt kontinent

Professor Morten Jerven ved NMBU på Ås avviser framstillingen av Afrika som et fordømt kontinent med massiv befolkningsvekst, korrupte ledere og ustoppelige konflikter:

– Det rimer ikke med det bildet jeg har sett. Vi har en tendens til enten sterkt å undervurdere eller overdrive kontinentets muligheter.

LES MER: Søreide tror på næringssamarbeid

Fra borgerkrig til borgerkrig

Jerven har delvis medfølelse med Kopperuds skuffelse og selvransakelse, men synes synspunktene er nokså symptomatiske for vår vestlige Afrika-dekning generelt.

– Folk som ham blir sendt fra brann til brann for å dekke alt det fæle som skjer. Det tegner seg imidlertid et helt annet og mer positivt bilde dersom man studerer kontinentet uten å fly fra den ene borgerkrigen til den andre, sier Jerven.

Har hatt god økonomisk vekst

Som utviklingsforsker har Jerven studert nærmere et titalls afrikanske land som ikke er i ferd med å revne i sømmene, der han i stor grad har sett en positiv politisk og økonomisk utvikling.

– Vi har lett for å se for oss et Afrika som bare stagnerer, men vi har vært mye mer pessimistiske enn vi trenger å være. Hvis vi ser på hva de har kapasitet til i dag sammenlignet med midt på 1980-tallet, så har det gått ganske bra i et stort antall afrikanske land, sier Jerven.

LES MER: En ny skål med Astrup?

Lang vekstperiode

Jerven peker på en uvanlig lang vekstperiode på rundt 25 år der over halvparten av de afrikanske landene har hatt en relativt sterk vekst, men understreker at ikke at alt er rosenrødt. Blant annet er afrikanske lands svake markedsandeler og adgang til våre markeder bekymringsfull.

– De trenger muligheter og politisk makt til å bli en del av den globale utviklingskjeden. Afrikanerne må selv få lov til å brenne kaffen sin, i stedet for å sende kaffebønnene til Seattle og få dem sendt tilbake for å bli servert på Starbucks-kafeer i Afrika, eksemplifiserer Jerven.

Befolkningsvekst vil avta

– Kopperud frykter et kontinent som ikke makter å skape arbeidsplasser til sin raskt voksende befolkning?

– Vestlig frykt for uhemmet afrikansk folkevekst er astrologi på lavt nivå, og lite å bekymre seg for. Afrikanske familier kommer til å regulere dette selv, og mye tyder på at folkeveksten har passert sitt toppunkt, sier Jerven.

Han legger til at høy befolkningsvekst og en stor andel unge i befolkningen historisk sett alltid har vært assosiert med høy produktivitet og god vekst.

LES MER: Massiv oppslutning om bistand

Offerrollen misbrukes

Daglig leder Johan N. Hermstad i Fellesrådet for Afrika påpeker at den offerrollen Kopperud beskriver, i dag primært er et virkemiddel for den politiske eliten i en del afrikanske land der lederne ikke klarer å tilby befolkningen tilstrekkelig velferd og tjenester.

– Å vise til eksterne og historiske forklaringer for å unnskylde at man ikke klarer å levere, er en nokså klassisk måte å fraskrive seg ansvar på. Det positive er at vi i mange afrikanske land nå ser en protestbølge ledet an av frustrerte unge, der man står opp mot nasjonale ledere som svikter, sier Hermstad.

Han mener Kopperud er altfor pessimistisk, og blant annet sterkt undervurderer de formidable forbedringene som er gjort inne helse og utdanning, og som ventelig vil gi stor uttelling de neste tiårene.