Venstre-folk vil ikke la F rp-styre

– Den siste tiden er motstanden mot Frp er trolig blitt større i Venstres velgerlandskap, sier valgforsker Bernt Aardal.

Han har ledet arbeidet med de siste undersøkelsene av stortingsvalgene. For Vårt Land henter han frem data fra Institutt for samfunnsforskning og SSB som gir et dramatisk bakteppe for Venstre-debatten om regjeringsveier:

Andelen Venstre-velgere som sier at de «overhodet ikke ønsker Frp i regjering» har ikke blitt særlig lavere om man ser de siste 20 årene under ett:

• I 1997 svarte 75 prosent i Venstre at de absolutt ikke ønsket Frp i en regjering.

• De tre påfølgende valgene var tilsvarende prosentandel 65 (2001), 53 (2005) og 70 (2009).

• Ved stortingsvalget i 2013 – da partiet etterpå ga Frp historisk regjeringsmakt – mente 66 prosent av Venstre-velgerne at Frp ikke burde ha regjeringsmakt.

LES OGSÅ: Grande-spark til Kongen i flyktningtale

Korridor-snakkisen

– Vi ser et klart og tydelig mønster som i grove trekk ikke har endret seg mye disse årene, sier Aardal, professor ved Universitetet i Oslo.

For i praksis er altså to av tre Venstre-velgere sterkt imot at Frp skal sitte i regjering.

Debatten om «Listhaug-retorikk» og håndteringen av Frp er selve snakkis’en i korridorene på landsmøtet i Tønsberg.

– Med så Frp-kritiske velgere: Er dagens samarbeidsopplegg et sjansespill?

– Vi må jo forholde oss til parti­floraen vi har. På noen områder driver vi i felles retning. Men det er ingen tvil om at det er helt grunnleggende forskjeller mellom oss og Frp i menneske­syn og samfunnssyn. Det går langt ned i velgermassen, svarer leder i Akershus Venstre, Solveig Schytz.

Grande: Ikke overrasket

Overfor Vårt Land er en rekke sentrale partifolk svært klare: Etter Sylvi Listhaugs markeringer er muligheten for at Venstre faktisk går inn i en regjering med Frp er blitt betraktelig mindre.

Venstre-leder Trine Skei Grande er ikke overrasket over at motstanden mot Siv Jensen og co i regjeringsapparatet er jevnt sterk.

– Det er slik jeg føler at dette er. Vi har vært reale og gitt Frp en sjanse. Den har de ikke brukt, sier Grande til Vårt Land.

LES OGSÅ: Venstre taler Frp ut - og MDG inn

Sponheims tid

Tallene som Bernt Aardal henter frem, viser at motstanden er på nivå med tiden da Lars Sponheim ledet partiet. Før 2009-valget var han kontant og sa «heller Jens enn Jensen».

Også hos makker KrF var ­andelen som mener Frp ikke bør ha regjeringsmakt på 51 prosent ved 2013-valget. Det er altså 15 prosent lavere enn i Trine Skei Grandes parti.

Gjennom de to tiårene har også en fjerdedel av Høyres velgere sagt klart nei til Frp i regjering, men ved forrige valg krympet motstanden til lave 11 prosent.

SV mer pop

Bare en femdel av Venstre-velgere motsetter seg at det andre ytterpartiet – SV – sitter i regjering. I sum er denne situasjonen krevende for et Venstre som på mars-gallupene bare lå 0,5 prosentpoeng over sperre­grensen.

LES OGSÅ: Venstre-topper vil skille seg fra Frp

Farlige tider

– Før forrige stortingsvalg var det driv og press i Venstre for et regjeringsskifte. For partiet var dette uttalt viktig. I ettertid har erfaringene vært krevende og grenseoppgangene til Frp er smertefulle, påpeker Aardal.

En av grunnene til at Venstre oppnådde «høye» 5,2 prosent i 2013 var store overganger fra Ap.

– Nå viser målinger at Ap har tatt en god del av disse velgerne tilbake. Trolig har de vært lite ­begeistret for dagens Venstre-kurs, påpeker Aardal.

Tønsberg