Taler Jensen ut – og Hansson inn

Delegatene var godt fornøyd da partileder Grande gikk av podiet etter åpningstalen på Venstres landsmøte. For i en rekke verbale finter hadde hun vist hvor lite sans hun har hatt Frps frispill hos Erna – ikke minst i asylpolitikken.

Dessuten hadde hun snakket Frp ut av regjeringsalternativet hun selv ønsker før neste valg. Å drive indirekte valgkamp for at Frp skal kunne fortsette, tåler nemlig svært mange av delegatene i Tønsberg ikke tanken på. Også partistrategene får mareritt av den slags.

LES OGSÅ: Støres Venstre-tabbe

Regjerings-forsøk

Grande hadde forhåndsvarslet at hun ville gi signaler om regjering. Og de kom i tre varianter:

• Først og fremst må Erna Solberg passe seg: Legger hun ikke frem «tidenes klimabudsjett» til høsten, «har ikke denne regjeringen noen fremtid».

• Så får Frp klar beskjed: Grande vil ha mindretallsregjering av Høyre, KrF og Venstre – en «Bondevik-variant». Da er det ut med Frp. Og er Miljøpartiet De Grønne (MDG) blokkuavhengig nok, så er de velkommen inn.

• Ap får en iskald skulder: De siste årene har partiet servert Venstre «den dårligste invitasjonen på lenge». Asyl, giftdumping, kommuneløsninger – fra Ap er det nei og nei. I følge Grande er det så dårlig at «selv SV forsøker å glemme at de var med».

LES OGSÅ: Venstre-topper vil skille seg fra Frp

Usnakket. Grande nevnte ikke at Siv Jensen nylig fornyet Frps nei til å støtte en regjering partiet ikke er en del av. Om Grande vil ha en reprise på en «Bondevik-regjering» med Høyre, Venstre og KrF, så kan hun få en reprise av et opprørsk Frp på utsiden.

I de siste valgkampene har Venstre nærmest oversett MDG. Når Grande ønsker dem inn i varmen, kan det være et forsøk på å tette lekkasjer. Grønne velgere skal kunne holde seg til «originalen» Venstre.

LES OGSÅ: Partikolleger stopper Grandes heldagsskole

Ny-totalitært

Grande ristet i Høyre-skolen, som teller timer og glemmer dannelsen. Hun ristet i Kongen, som sa Europa ikke kunne «ta i mot hele Afrika. Og fryktet mest av alt de ny-totalitære kreftene i Europa. Der var Grandes uro større enn det aller meste i hverdagspolitikken.