Valgsirkuset som trollbinder hele verden

Når klodens fortsatt mektigste land går til valg på sin øverste leder, følger en hel verden med. Ikke bare på valgdagen eller i ukene før, men i et helt års tid fram mot presidentvalget 8. november.

Verdens dyreste valg.

Det er en valgkamp og et show uten sidestykke. Kostnaden for fire år siden ble beregnet til sju milliarder dollar. Det er nær dobbelt så mye som Norge bruker på utviklingshjelp årlig, og årets amerikanske valgkamp vil etter alle solemerker sette enda en ny rekord.

Mye av pengene går til negative mediekampanjer finansiert av rike velgjørere eller grasrotinnsamlinger, der den foretrukne kandidatens motstandere gjerne blir frakjent enhver ære og fornuft.

Men pengene sørger også for fargerike valgmøter fylt opp av glitter, stas og prangende valgeffekter, og alltid med store versjoner av amerikanske flagg bak kandidatene. Det er en visuell klisjé av stjerner og striper, men den gjør seg på bilder i aviser og på TV.

LES OGSÅ: Demokratene mister kristne velgere

Åpen og spennende kamp.

Professor Geir Lundestad peker på flere grunner til den voldsomme fascinasjonen for valget i USA:

– Først og fremst er USA er stort og viktig land. Dernest er internasjonale medier i stor grad dominert av amerikanske nyhetsinteresser. Og for det tredje er amerikanske valg ganske forskjellig fra de fleste andre, med mange og ofte spesielle kandidater som kjemper i en helt åpen konkurranse, sier Lundestad.

Dessuten er amerikansk valgkamp skreddersydd for moderne mediedramaturgi, som i økende grad formidler nyheter gjennom søkelys på enkeltpersoner.

– Enkeltmennesker fenger, mens interessen er mindre for strukturer og underliggende faktorer, sier Lundestad.

LES OGSÅ: Palin neppe noe Trump-kort

Politisk mesterskap.

Så fremstår også valgkampen som et usedvanlig langvarig og personfokusert politisk mesterskap, med utslagsheat og spennende delfinaler før den store «cupfinalen» i november.

Med uforutsigbare og mildest talt fargerike kandidater som Donald Trump langt framme i løpet, forstekes dessuten slektskapet med et av de mest populære underholdningsfenomenene de siste par tiårene; reality-serien. Den har selvsagt sitt utspring i USA, som fra sitt episenter i Hollywood fortsatt er verdens ubestridte underholdningskulturelle stormakt.

Reality-konge vil styre USA.

Talende nok har milliardæren Donald Trump også skodd seg på realitybølgen. Han har siden 2004 vært produsent og programleder for NBC-serien The Apprentice, fram til han i fjor ble sparket etter innvadringsfiendtlige kommentarer.

Konseptet i den innbringende serien er at 16 kandidater konkurrerer i to lag om en lederstilling med høy lønn, der det tapende laget må møte i styrerommet der en av dem får sparken.

Foreløpig er Trump langt fra stemt ut av presidentkampen, tross bemerkninger som ville vært drepende og sendt kandidater med uheldige frisyrer hodestups ut av de fleste andre realityshow. Kan han bli en av de to som går til den endelige finalen 8. november?

LES OGSÅ: Helt for noen, klovn for andre

Marco Rubio ny favoritt.

– Trump kan langt fra avskrives, men han skal ikke ha mange flere andreplasser før noe av magien blekner, sier Geir Lundestad, som tror den litt mindre høyreorienterte Marco Rubio er en langt mer sannsynlig republikansk vinner.

Men den avgjørelsen ligger langt fram, og inntil da vil ikke minst vi nordmenn følge valgkampen tett.

– Ved siden av irene er vel nordmenn det folkeslag i Europa med størst fascinasjon for USA. Det henger delvis sammen med at begge landene eksporterte en betydelig del av befolkningen til USA, sier historiker Lundestad.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Liker amerikansk væremåte.

Han mener dessuten nordmenn flest har en spesiell sans for den amerikanske væremåten.

– Amerikansk kultur er direkte og folkelig. Vi liker amerikanere, mens vi ofte er skeptisk til franskmenn og tyskere. Selvsagt blir det litt for mye amerikansk valgkamp i norske medier, men det er jo utvilsomt en fascinerende forestilling, sier Lundestad.