Verden

Tre av fire lever med blasfemiforbud

Afghanske Farkhunda Malikzada ble steinet, slått og brent til døde, 
anklaget for å ha brent Koranen.

Forbud mot gudsbespottelse er bare én av mange begrensninger på en trosfrihet som er under vedvarende og forverret press, ifølge det amerikanske utenriksdepartementets International Religious Freedom Report for 2015:

– Rundt om i verden fortsatte myndigheter i fjor å stramme til grepet med reguleringer av religiøse grupper, spesielt rettet mot religiøse minoritetsgrupper og religioner som ikke anses som tradisjonelle i det spesifikke ­landet, konkluderer rapporten.

LES OGSÅ: Kristen-Norge diskuterer ikke den sprø lederen

Slått og steinet

Rapporten viser­ som et skrekkens eksempel til historien om den 27-årige­ ­afghanske lærerassistenten Farkhunda Malikzada, som 19. mars i fjor ble drept på det mest bestialske vis i Kabul:

Malikzada var troende muslim, men etter falske anklager om blasfemi og brenning av Koranen, ble hun angrepet av en hissig folkemobb på gaten. Hun ble først sparket og slått, deretter overkjørt av en bil, før hun ille tilredt ble slept av gårde og kastet i et tørt elveleie, steinet 
og satt fyr på. Blant publikum 
var politifolk som unnlot å ­gripe inn.

– Drapet illustrerer grusomhetene som kan oppstå som følge av falske anklager om blasfemi i dypt konservative islamske samfunn. Det som deretter skjedde viser imidlertid at positiv forandring også er mulig, heter det i rapporten, som påpeker at drapet raskt ble fordømt av den ­afghanske presidenten som iverksatte gransking. Flere personer ble tiltalt og straffet, etter massive protester mot hendelsen både lokalt og internasjonalt.

LES OGSÅ: Knuser myten om offentlig religionsdebatt

Tre av fire

Blasfemi – gudsbespottelse – er fortsatt forbudt i nesten ett av fire av verdens
 land. Selv om det i mange land er et ­sovende lovforbud, er ­totalt sett tre fjerdedeler av verdens befolkning bosatt i land der de ifølge­ ­loven kan straffes for blasfemiske ytringer eller handlinger.­

Den amerikanske rapporten uttrykker sterk bekymring for konsekvensene, spesielt i muslimske land der lovforbud med strenge straffer kan bidra til å forsterke strenge sosiale og kulturelle sanksjoner mot blasfemi, som i seg selv kan være dødelige.

– Slike lover står i motsetning til og undergraver universelt anerkjente menneskerettigheter. Alle innbyggere i land der lover eller sosiale normer oppmuntrer til dødsstraff for blasfemi, er sårbare for den typen angrep som rammet Farkhunda Malikzada. Dette gjelder særlig for de som har mindre makt og er mer sårbare i slike samfunn, som kvinner, religiøse minoriteter og de fattige, advarer rapporten.

I Pakistan sitter for tiden 40 mennesker fengslet med dødsdom for blasfemi.

LES OGSÅ: Tidligere Jesus-soldat håper religionsdebatten fortsetter

Flere reguleringer

Konklusjonene om forverret trosfrihet underbygges av funn fra forskerne Roger Funke og Dane Maraic ved amerikanske Penn State University. Deres materiale viser at antallet land som krever en eller annen form for registrering av trossamfunn, har økt ­betydelig de siste to tiårene, og nå omfatter 90 prosent av alle land.

Selv om mange av landene ­regulerer religionsutøvelse på en balansert måte, så finner Funke og Maraic at mange av tiltakene som blir brukt til å regulere og godkjenne hva som er lovlig og anerkjent religion, er klart diskriminerende.

Forskerne påviser en klar forbindelse mellom økte krav til ­registrering, og en nedadgående­ religionsfrihet i mange land. De finner også at medlemmer i religiøse minoriteter eller som tilhører religioner som er nye i et land, er mer utsatt enn andre for økt regulering av sin trosvirksomhet.

LES OGSÅ: «Det blir for enkelt å konkludere med at NLM har en autoritær ledelse som ikke tillater meningsmangfold»

Politisk islam

Tendensen til økte reguleringer og krav om registrering av trossamfunn de siste to tiårene, henger blant annet­ sammen med framveksten av politisk islam. Mange lands myndigheter gikk etter terror­angrepene mot USA 11. september 2001 langt for å begrense ­ytterliggående islam som kunne anspore til terror.

– Disse angrepene og reaksjonene mot dem startet en syklus med myndighetspålagte restriksjoner mot religion av sikkerhetshensyn, noe som samtidig har hatt en tendens til å forverre­ sosiale spenninger, påpeker president Brian Grim i Religious Freedom & Business Foundation overfor Vatikanets radiostasjon.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden