Religion

Knuser myten om offentlig religionsdebatt

Status for den offentlige religionsdebatten i Norge: Noen få roper veldig høyt. Resten våger ikke.

Kommentarfeltene i nettaviser og i sosiale media går varme når temaet er religion, men inntrykket av at religion er noe som mange diskuterer offentlig, er feil: I virkeligheten er det få som hiver seg på debatten.

– De som er aktive der, setter store spor. Men det er en svært liten del av befolkningen som tyr til disse åpne arenaene for å diskutere nyhetsmedienes meldinger om religiøs ekstremisme, skriver Knut Lundby på nettsiden religiongoingpublic.com. Han er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

I stedet er det først og fremst i nære, sosiale sammenhenger at nordmenn helst diskuterer nyheter om religiøs ekstremisme, ifølge ham.

– Der er det tryggere å dele frykt og kontroversielle tema, påpeker Lundby.

LES MER: – Må ha en god grunn til å si nei til debatt

Dropper kommentarfeltene

Ved Institutt for medier og kommunikasjon har de siden 2014 jobbet med det pågående forskningsprosjektet CoMRel, som studerer forholdet mellom medier og kommunikasjon.

I april i fjor fikk de TNS Gallup til å gjøre en religionsundersøkelse blant et tverrsnitt av befolkningen over 15 år. Der kommer det frem at:

• Kun 3 prosent oppga å ha diskutert nyheter om religiøs ekstremisme i kommentarfelt på nettaviser eller i diskusjonsfora på nettet i løpet av de siste tolv månedene før de ble intervjuet.

• 8 prosent sa de hadde deltatt i diskusjoner om religiøs ekstremisme på Facebook, Twitter eller i andre sosiale medier.

LES MER: Våger ikke debatt – frykter hets

– Forsterket polarisering

Silje Kvamme Bjørndal er stipendiat ved Menighetsfakultetet i Oslo og var redaktør for boken Gud er tilbake, som ble utgitt av tankesmien Skaperkraft og Frekk Forlag i 2013. Hun er ikke overrasket over at nordmenn dropper debatten i offentligheten:

– Man er kanskje redd for å bli misforstått og oppfattes som fremmedfiendtlig. Det er ikke lett å få frem alle nyanser i en debatt i et kommentarfelt på nett, sier hun.

Den offentlige debatten bærer i dag preg av polarisering, mener Kvamme Bjørndal.

– At det nettopp er de polariserende stemmende som ytrer seg i slike fora, forsterker effekten av polariseringen og skaper harde fronter. Mye av det som kalles religionskritikk er av svært ulik kvalitet. Ofte fremmes påstander om at «all religion er håpløs og samfunnsfiendtlig». Det er en krevende øvelse å nyansere dette i en offentlig diskusjon.

LES MER: Ble truet med voldtekt og steining

Får informasjon fra media

I den samme undersøkelsen kommer det frem at mediene tegner folks bilde av religion. Et stort flertall nordmenn mener at religion fører til mer konflikt enn fred. Islam er religionen som kommer verst ut av medieomtalene, ifølge Lundby. Bortimot halvparten av de spurte sa seg helt eller delvis enige i at islam utgjør en trussel mot norsk kultur.

Professoren mener «det er grunn til å anta at folks samtaler om religiøs ekstremisme i nyhetene i stor grad knyttes til islam».

– Her er det en interessant motsetning i vårt materiale: For om diskusjoner rundt religiøs ekstremisme særlig finner sted i nære sosiale sammenhenger, så er det fra fjernsyn og aviser at folk først og fremst henter sin informasjon om islam.

Medienes fremstilling av religionene er imidlertid mangelfull, advarer Lundby.

– Nyhetsmediene gir ikke dekkende bilde av noen religion, fordi mediene søker og fremhever konflikt framfor vanlig religiøs praksis. Islam er mest utsatt for denne medielogikken. Med rette eller urette knyttes islam lett til terror og ekstremisme, skriver han.

LES MER: Slukker debatt om helvete

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion