Håper på fortsatt løpende religionsdebatt

– Debatten etter Frelst har blitt mye større enn jeg hadde sett for meg, i de kristne miljøene spesielt. Jeg er veldig takknemlig for at min historie er blitt tatt på alvor, og jeg vet at mange har følt at den har bidratt til å skape rom for deres historier også, det er stort, sier Rut Helen Gjævert.

Det er nesten seks måneder siden hun med VGTV-serien Frelst startet vårens store religionsdebatt i Norge. I serien forteller hun sin egen historie om tiden i misjonsbevegelsen Jesus Revolution Army, samtidig som hun oppsøker andre mennesker som på ulike måter brenner for troen.

– I Frelst undersøker vi hva som får unge mennesker til å hengi seg så sterkt til troen sin, ikke bare i kristendommen, men også i andre religioner. Jeg opplever at min historie bidrar til å belyse sider ved kristendomsutøvelse som vi ikke har sett i media før.

LES MER: Kristen-Norge diskuterer ikke den sprø lederen

Mer forståelse

Gjævert forteller at hun også ønsker å vise hvorfor tro betyr så mye for noen mennesker.

– Opplever du at serien har skapt en større forståelse for hva det vil si å være religiøs?

– Det håper jeg. For meg var det viktig å vise at troen betydde utrolig mye for meg, at det var dette jeg ville gi livet mitt til og bruke alle kreftene mine på. I Norge sier vi ofte at tro er en privatsak, men tro er altså dypt vevd sammen med identitet, verdisyn, menneskebilde og gudsbilde. Tro påvirker hvordan vi lever livene våre.

I serien forteller Gjævert hvordan hun som aktiv i Jesus Revolution Army til slutt mistet seg selv i kampen for det hun trodde på. Hun frykter det samme kan skje med andre barn og unge dersom det ikke gis rom for debatt.

– For meg ble dette altoppslukende på en måte som ikke var sunn. Og det handler i stor grad om at jeg ikke ble oppmuntret til å tenke selv, til å granske, til å stille spørsmål. Vi lever i et demokrati med ytringsfrihet, og jeg mener vi gjør oss selv en bjørnetjeneste om vi ikke debatterer fortløpende, og tar på alvor at tros-, tanke- og samvittighetsfrihet skal ivaretas, også på innsiden av religiøse miljøer.

LES MER: «Vi er blitt hørt»

Gode prosesser

Det er Areopagosprest og leder av nettverket Etter Kristus, Stian Kilde Aarebrot, enig i.

– Det som helt klart har vært positivt, er å se hvor mange kristenledere som har benyttet anledningen til å reflektere over egen virksomhet, slik den var og slik den er i dag. Ledere har kommet med viktige innrømmelser om tingenes tilstand og satt i gang gode prosesser.

Han har selv vært aktiv i debatten på sosiale medier og i diverse avisinnlegg etter hver som flere personer med lignende historier fra forskjellige miljøer har stått frem og fortalt om maktmisbruk og åndelige overgrep.

– Jeg tror også at en liten skare av usette og uhørte mennesker, som har kjent seg igjen i mange av historiene som har kommet fram, har opplevd en viss oppreisning i og med at kristenheten nå hørte og lyttet.

LES MER: «Når noen kaller seg selv åndelig leder, bør man ta noen steg tilbake og stille spørsmål»

Tilsynsordning

Han får støtte av Sigmund Kristoffersen, leder i Pinsebevegelsens lederråd. Som leder for Pinsebevegelsen i Norge har han tatt imot mange historier denne våren.

– Det viktigste er kanskje den bevisstheten man har fått om hvordan man skal forholde seg til mennesker. At man ikke skal glemme enkeltmennesker selv om man er opptatt av oppdraget.

Kristoffersen forteller at debatten har resultert i konkrete tiltak.

– For Pinsebevegelsen hadde vi allerede begynt en prosess for å lage en ny tilsynsordning. Den debatten vi har hatt i vår har helt klart aktualisert det arbeid, og gjort at vi har fått en fortgang i den prosessen.

– Tror du denne debatten også er et tema utenfor de kristne miljøene?

– Stort sett har dette vært en debatt for de religiøse miljøene. Så er det nok noen sekulære miljøer som har registrert det, for dette er en tematikk som også gjelder andre miljøer, for eksempel idretten. Det handler jo tross alt om hvordan man behandler folk.

Følg oss på Facebook og Twitter!