Smalner nåløyet for helgener

Mirakler må til om en person skal kunne kåres til helgen i Den katolske kirke. Det er Helligkåringskongregasjonen som har ansvar for å undersøke disse miraklene.

Når en person vurdert til å være en mulig helgen, blir det oppfordret til å be om mirakel på personens forbønn. Som oftest er disse angivelige miraklene helbredelse av sykdom, og da trer rådet for medisinske sakkyndige inn. De vil vurdere om de innrapporterte helbredelsene har skjedd på vitenskapelig uforklarlig og overnaturlig vis.

– Akkurat som at det er nødvendig at juridiske prosesser er pålitelige, er det nødvendig at miraklene blir undersøkt med grundig ro, objektivitet og kompetanse av høyt spesialiserte, medisinske eksperter, sier erkebiskop Marcello Bartolucci, sekretær for Helligkåringskongregasjonen i en uttalelse referert på US Catholic.

Miraklene sees på som «et hint» fra Gud om at de menneskelige vurderingene av personens hellighet er riktige.

LES OGSÅ: Slik jobber pavens CIA – mirakelkommisjonen

– Vil være skråsikre

Sigurd Markussen, Sokneprest i St. Svithun katolske menighet i Stavanger, studerte to år i Roma. Da hadde han nærkontakt med helgenprosessen siden den han bodde med arbeidet for å få en person helgenkåret.

– Han syntes Vatikanet var altfor strenge. Det var ikke måte på hvor mye dokumentasjon som krevdes. I tillegg har kirken en djevelens advokat som leter etter ting som kan tale mot en helgenkåring. Jeg synes det er sunt at man legger listen høyt. Det finnes de som ønsker mirakler for å få oppmerksomhet rundt landsbyen sin, sier han.

I etterkant av Moder Teresas helgenkåring har det blitt stilt spørsmål om det ene mirakelet var naturlig. Vatikanet ønsker å være i forkant før neste rundt.

– Med regelendringene signaliserer de at de legger lista enda høyere. For Vatikanet er det viktig å være skråsikre på at det er et faktisk mirakel og ikke at noen har forfalsket rapporten eller smurt litt ekstra på, sier han.

De tre siste pavene har kanonisert over 150 personer til sammen.

LES OGSÅ: Står fast ved Moder Teresas helgenstatus

Flere eksperter involveres

I de nye reglene økes antallet eksperter som skal gi sin uttalelse fra fem til sju, melder katolsk.no. Det kreves også kvalifisert flertall, slik at fem av de sju i kommisjonen må støtte mirakelet. Det legges også begrensninger på hvor mange ganger en helbredelse kan undersøkes. Vatikanet krever også at det ikke skal være kontakt mellom medisinerne og den som er ansvarlig for prosessen, slik at kommisjonen ikke skal bli påvirket.

En helgenkåring er en omfattende prosess med mange skritt. Det første skrittet man tar, om man har grunn til å tro at en person er en helgen, er å starte undersøkelser. Dette blir gjort av en biskop, med pavens velsignelse. Når undersøkelsen er ferdig og har positivt resultat, vil personen få tittelen «Guds tjener». Deretter overtar Helligkåringskongregasjonen saken. De gjør sine egne undersøkelser og legger disse fram for paven. Dersom han er enig, vil personen få tittelen «ærverdig». Og det er nå miraklene kommer inn.

De troende blir bedt om å be om mirakler på den «ærverdiges» forbønn. Disse blir så rapportert inn til kongregasjonen som setter sin medisinske kommisjon på saken.

Hele sykdomshistorien

Først vil to eksperter undersøke helbredelsen uavhengig av hverandre. Dersom begge to tviler på om det er et ekte mirakel, blir en tredje ekspert koblet inn. Dersom han også forkaster mirakelet, blir saken avvist.

Når kommisjonen får saken, går de grundig til verks og undersøker hele personens sykdomshistorie. Legene og andre behandlere blir lyttet til, uavhengig av deres tro.

Om det skulle skje at kommisjonen anerkjenner mirakelet, vil personen bli saligkåret. Etter nok et mirakelbevis, vil personen bli helligkåret, og få tittelen helgen.

Paven kan, siden han står over kirkelovene, når som helst omgå reglene for helgenkåringen. Det skjedde blant annet da pave Johannes Paul II startet helgenundersøkelsene av Mor Teresa før de nødvendige fem årene var gått.

LES OGSÅ: Munken applauderer, filosofen vil ha forbilder som er mindre perfekte og presten mener at hun ikke bør bli helgen i det hele tatt.

Ny, norsk helgen på vei?

Den katolske kirke har om lag 10.000 helgener. Sju av dem regnes som norske: Olav den hellige, St. Sunniva, St. Hallvard, St. Eystein, St. Magnus, St. Torfinn og St. Ragnvald.

Ingen «nordmenn» har blitt helgenkåret siden 1300-tallet, men for øyeblikket er det en nordmann som har fått startet prosessen for å bli helgenkåret: presten og maleren Karl Schilling (1835-1907).

Han har kommet til «nivå to» i helgenkåringsprosessen, og det mangler bare et mirakel på hans forbønn før han kan bli saligkåret. Han er den eneste nordmann som for tiden har en pågående prosess i Den katolske kirke.