Nyheter

Slik jobber pavens mirakelkommisjon

Paven har en egen mirakelkommisjon som undersøker påståtte undere knyttet til helgenkandidater.

– Generelt er det for lettvint å kalle helbredelser for mirakler, mener Atle Ottesen Søvik, professor ved Det teologiske Menighetsfakultet.

Siden 1500-tallet har Vatikanet hatt en egen mirakelkommisjon. Påståtte undere knyttet­ til helgenkanditater skal gås grundig i sømmene ved hjelp av vitenskapelige metoder, ifølge den danske doktoren i teologi, Niels Christian Hvidt, som tidligere har uttalt seg om temaet i en artikkel i danske videnskab.dk, oversatt av forskning.no.

LES OGSÅ: Ikke svekket av tvilsomme mirakler

Undersøker hjernesvulst

Blant annet samler de inn vitneutsagn fra lokale leger som ikke finner en naturlig forklaring på fenomenet, og undersøker den helbredede personen.

– Er det snakk om en hjernesvulst som er forsvunnet etter bønn, undersøker legene pasientens journal og skanningsbilder fra før og etter at den forsvant, forteller Hvidt til det danske fagtidsskriftet.

Mellom 80 og 90 leger er tilknyttet kommisjonen, som ifølge teologen, tidligere er blitt omtalt som Pavens CIA.

Hvidt er ikke i tvil om at kommisjonens arbeid er svært grundig. Han mener likevel «det er en mulighet for at legene – bevisst eller ubevisst – overser naturlige forklaringer på de forbløffende helbredelsene. Simpelthen fordi vitenskapsfolkene føler seg presset av arbeidsgiveren sin, Vatikanet, som gjerne vil kunne kåre en helgen i ny og ne», skriver forskning.no.

REPORTASJE: Munken applauderer, filosofen vil ha forbilder som er mindre perfekte og presten mener at hun ikke bør bli helgen.

Det ondes problem

Atle Ottesen Søvik, professor ved Det teologiske Menighet, synes det generelt er litt for lettvint å kalle helbredelser for mirakler.

Veldig ofte viser det seg å være naturlige forklaringer, selv om man aldri kan utelukke at Gud stod bak.

Å stadig ty til Gud som forklaring på helbredelser, kan også skape teologiske problemer, peker han på.

– Hvorfor skal han helbrede han med ryggproblemer, og ikke hun med amputert bein? Hvis overnaturlige helbredelser skjer sjelden, da blir det ondes problem mindre vanskelig. Derfor er jeg i utgangspunktet skeptisk til mirakelforklaringer.

– Hva må til for å kalle en helbredelse for et mirakel?

– Et godt begrunnet mirakel bør være godt bevitnet, og i tillegg bør det være vanskelig å finne en naturlig forklaring på det, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter