Står fast ved Mor Teresas helgenstatus

– Mor Teresas liv var så sterkt at mirakler i hennes tilfelle blir ­sekundært. Hun kunne sikkert blitt helgen uten mirakler óg, men for ikke å la det gå inflasjon i helgenkåringene, trengs det noen ytre, overnaturlige ­bekreftelser, sier Else-Britt Nilsen, nonne ved Katarinahjemmet og leder for det katolske studie­tilbudet ved Det teologiske ­Menighetsfakultet.

For å bli salighetskåret og ­senere kanonisert til helgen, må to mirakler knyttet til personen ha funnet sted.

REPORTASJE: Munken applauderer, filosofen vil ha forbilder som er mindre perfekte og presten mener at hun ikke bør bli helgen.

Kreftfri

I Mor Teresas tilfelle skal dette ha skjedd:

1998 ble Monica Besra, en kvinne fra Bengali i India, erklært frisk fra underlivskreft. Det skal ha skjedd etter at hun holdt en medaljong med et bilde av nonnen mot sin syke kropp. Dette la grunnlaget for at pave Johannes Paul salighetskåret henne.

Ti år senere kom grunnlaget for pave Frans kanonisering av Mor Teresa. Da skal brasilianske Marcilio Haddad Andrino ha blitt friskmeldt fra hjernekreft etter at hans kone ba den avdøde nonnen om forbønn.

På den sikre siden

Det første mirakelet er i ettertid blitt tilbakevist av blant andre legene til Besra, som mener kvinnen ble friskmeldt av medisin. Også Atle Ottesen Søvik, professor ved Det teologiske Menighetsfakultet, mener det er grunn til å så tvil om det første påståtte underet.

– Det virker som et normalt tilfelle av at man har blitt frisk av behandling. Det andre påståtte mirakelet finnes det lite informasjon om. Derfor er det vanskelig for meg å uttale meg om det, sier han.

At det skorter på troverdigheten til det første mirakelet gjør ikke Mor Teresa noe mindre til helgen, mener Else-Britt Nilsen.

– Kirken, til tross for disse motbevisene, anser også denne helbredelsen som et mirakel. Det blir kanskje sett på som et samvirke mellom moderne medisin og tro, sier hun.

LES OGSÅ: Helgenkåring av Jacques kan bli politisk vanskelig

Skjerpe prosessene

Bernt T. Oftestad, professor emeritus ved Det teologiske Menighetsfakultet,­ har på sin side ikke hørt om motbevisene til det ene påståtte­ ­underet, og han tar dem nødvendigvis ikke for god fisk.

– Fra kirkekritisk hold investeres det mye for å ødelegge en helgenkåring. Det er ideologiske motsetninger som gjør det interessant å sverte hennes rykte, sier han, og utdyper:

– For det for det første tilhører hun en orden som utøver barmhjertighet og identifiserer seg med de absolutt mest utstøtte.­ Det er i strid med den sosialistiske, moderne måte å tenke på: «Vi trenger ikke barmhjertighet, men rettferdighet.» Man kan alltid være barmhjertig. Når det gjelder rettferdighet, så kan det bli så som så med den.

LES OGSÅ: Gikk Oslo-Roma til fots

Rager over vanlige troende

– For det andre berører Mor Teresa kvinnesaksspørsmålet: Hun levde et liv som var helt annerledes enn den sekulære, frigjorte kvinnen. For eksempel talte hun skarpt mot abort da hun var i Norge i 1979 og mottok fredsprisen.

– Men det kan ikke virke forhåndsbestemt at Mor Teresa skulle bli helgen?

– Dette er antikatolisisme i vanlig form: At den romersk-katolske kirke ikke er troverdig. For meg er Mor Teresas gjerning og manifestasjon et vitnesbyrd i seg selv på at hun åndelig sett rager over oss vanlige troende, sier Oftestad.

Atle Ottesen Søvik svarer dette på samme spørsmål:

– Her får jeg forsøke å være diplomatisk kritisk: Jeg er selv lutheraner og er glad for å slippe­ å forholde meg til helgenkåringer.

LES OGSÅ: I Vadstena stappet nonnene voks i ørene