Nyheter

Samles i sorg etter blodbadet i Egypt

– Troen lærer oss å elske vår fiende. Men det blir ingen god påske i år, sier lederen for den koptiske kirken i Norge. Nå samles de i sorgen.

– Vi møtes ofte i kirken når det skjer angrep. Etter gudstjenesten samles vi og snakker sammen. Det er bedre enn å holde det inne. Vi spør oss selv hva vi kan gjøre og hvorfor vi aksepterer det uten å slå tilbake. Men svaret fra presten er alltid det samme: Vi tar ikke igjen. Vi jobber for fred og forsoning, slik Jesus lærte oss, sier den norsk-egyptiske kopteren Emad Bassili.

LES OGSÅ: Tragisk palmesøndag

Koptere i Norge

Koptere i Norge teller ikke mer enn rundt 100 medlemmer. Omtrent halvparten bor i Oslo. Annenhver søndag møtes den lille forsamlingen i Majorstuen kirke. Her holder de messer etter den koptiske liturgien.

Bassili er sammen med tre av sine trosfeller i Majorstuen kirke mandag formiddag. Dagen i forveien, palmesøndagen, skulle markere inngangen til en stille og fredelig påskehøytid. I stedet ble høytidsdagen et bakteppe for to bombeangrep mot koptiske kirker i Egypt, som tok 44 menneskeliv. Angrepene skaper sorg, sinne og frykt blant koptiske kristne, også i Norge.

– Kristne egyptere vil ikke flykte fra hjemlandet

– Kristne i Egypt lever i sameksistens med muslimer. Vi har ikke egne bydeler og ingen spesiell beskyttelse, forteller Bassili.

Han har snakket med familien i Kairo som forteller at de er sinte og triste. Men til tross for at mange kristne har flyktet fra Midtøsten de siste årene, hører Bassili sjelden om kristne egyptere som forlater hjemlandet av frykt for forfølgelse.

– Det finnes de som snakker om å dra, men de fleste vil ikke det. Egypt er jo vårt land også. Koptere er egyptere. Derfor blir de fleste igjen og kjemper for rettferdighet i landet som også er vårt, sier han.

Anwar Kamal, leder for den koptiske forsamlingen i Norge og primus motor bak etableringen av en koptisk-ortodoks kirke i Norge nikker samtykkende, men skyter inn:

– Men det er klart vi bekymrer oss for fremtiden. Når ikke engang europeere kan føle seg trygge, hvordan vil det da gå med kristne i Egypt, spør han.

LES OGSÅ: Drapsbølge mot kristne i Egypt

Kjenner omkomne

Kamal, som selv er fra Alexandria, har vært mange ganger i St. Markus-katedralen, der et av bombeangrepene fant sted palmesøndag. En av de drepte var en bekjent av ham.

– Det er vanskelig å tenke på at om jeg hadde reist til Egypt denne påsken, kunne like gjerne jeg blitt drept. Terroren kunne rammet familien min, sier han.

Han har ikke klart å komme i kontakt med familien i Alexandria etter angrepet, men sier alt tyder på at alle har det bra.

LES OGSÅ: Nordkysten av Sinai-halvøya tømmes for kristne

– Lukten av historie i St. Markus-katedralen

Kamal har et nært og personlig forhold til den mektige St. Markus-katedralen i Alexandria. Det var gjerne dit han gikk til messe da han bodde i Egypt. Kirkebygget har stor betydning for Egypts kristne.

– Det er en stor og flott katedral og en av de eldste i Egypt. Når du går inn i den føler du at går inn i fortiden. Mange av våre patriarker er begravet der. Du får lukten av historien der inne. Det gir en åndelig følelse, sier Kamal.

For koptere er Egypt et hellig land, forklarer han. Hit flyktet Jesus fra Herodes og her førte Moses jødene ut av slaveriet. Derfor er det ekstra ille at noen få ekstreme islamister terroriserer Egypts største minoritet.

LES OGSÅ: «Tiden er inne for å legge kraftig press på Egypts president»

Vende det andre kinnet til

Til tross for en drapsbølge mot kopterne de senere årene, forteller Kamal, Bassili og de andre som er samlet i Majorstuen kirke, at de forsøker å bevare roen. Hevn er ikke et alternativ, ifølge dem.

– Vi prøver ikke å gå i kamp, verken mot myndighetene eller mot islamistene. Vi forsøker å skape fred. Bibelen lærer oss å vende det andre kinnet til og elske vår fiende. Men det blir ingen god påske i år, sier Kamal.

– Blir dere ikke frustrerte?

– Jo, så klart. Vi er bare mennesker. Men våre kristne ledere maner til forsoning. Også tenker de nok at vi er i mindretall uansett. De kan ikke og vil ikke egge til strid, sier Bassili.

Les mer om mer disse temaene:

Dana Wanounou

Dana Wanounou

Dana Wanounou er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land. Hun har også vært nyhetsleder og debattleder i avisen. Har du tips om saker, send mail til danawano@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter