Nyheter

Netanyahu er en flittig gjest hos Putin

Israels statsminister Benjamin Netanyahu er blitt en hyppig gjest hos president Vladimir Putin i Kreml. Mye handler nå om å begrense Irans innflytelse nær Israels grenser.

Bilde 1 av 3

I går kunne Netanyahu og Putin trykke hender i Moskva for tredje gang på et drøyt år. Før det møttes de i Jerusalem i 2012 og i Moskva i 2010, samt på ulike toppmøter. Det ligner et politisk vennskap, men handler mest om berøringspunkter i Midtøsten.

Det spiller dessuten inn at rundt en million jøder har emigrert fra det tidligere Sovjetunionen til Israel etter 1989. Mange av dem har fortsatt sterke bånd til Russland, og de utgjør en betydelig velgergruppe i Israel.

Bremse Iran

Netanyahu dro til Moskva for å begrense Irans innflytelse i regionen, primært i Syria. Der er Russland en hovedaktør, som med Iran på laget har sørget for at det brutale Assad-regimet etter seks års borgerkrig, utrolig nok kan se fram til å fortsette ved makten.

Israel har ikke først og fremst vært opptatt av Assad-regimets skjebne, men av å unngå en utvikling der ytterliggående islamister fester grepet i nabolandet Syria. Netanyahus sterke ønske er at Putin bruker sin makt til å hindre at Russlands allierte Iran og pro-iranske styrker etablerer seg med militært nærvær i Syria og kysten utenfor, også etter at krigen er avsluttet.

LES MER: Kirkeledere kan stenges ute fra Israel

Hizbollah-trusselen

Også en annen israelsk erkefiende truer ved grensen. Israel er opptatt av å begrense makten til den Libanon-baserte sjiamilitsen Hizbollah, som blir finansiert av Teheran, og har kjempet på Assad-regimets side mot sunnimuslimske og andre opprørsstyrker i Syria-krigen.

Det er nå et drøyt tiår siden Israel var i væpnet konflikt med Hizbollah, i Libanonkrigen i 2006, der den libanesiske siden fikk 1.100 dødsofre og Israel 160. Frykten i Israel er at det etableres et slags «Hizbollahstan» mot Israels nordøstlige grense, med væpnede styrker som forsynes med våpen fra sjiastyret i Teheran. Og Netanyahu vil ha russisk aksept for å kunne agere mot Hizbollah fra syrisk luftrom.

Striden om Golanhøydene

Det er snart 50 år siden Israel okkuperte de syriske Golanhøydene, før de i 1981 annekterte området som en del av Israel. Syria har på sin side FNs sikkerhetsråd i ryggen når de krever området tilbake.

Senest i januar angrep israelske luftstyrker en Hizbollah-celle på Golanhøydene, der seks av deres sjiasoldsater og en iransk brigader skal ha blitt drept, ifølge The Times of Israel. Et Hizbollah-grep som strekker seg fra Middelhavskysten, langs den israelsk-libanesiske grensen og delvis inn i Syria, vil for Israel være et truende og destabiliserende naboskap.

På Golan kan også andre, i verste fall IS-lojale, ekstremistgrupper infiltrere. Det er for eksempel tilfelle med martyrbrigaden Yarmuk, som holder områder i det sørlige Syria mot grensen til Jordan.

LES MER: Hamas taper terreng

Atomavtalen med Iran

Netanyahu har vært en krass kritiker av atomavtalen med Iran, som ble inngått sommeren 2015 ved hjelp av USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina – og Russland. Den avtalen ser mindre trygg ut etter at en annen sterk kritiker av avtalen, Donald Trump, kom til makten i USA.

Trump har foreløpig uttalte intensjoner om et godt forhold til Irans allierte i Moskva, og selv i Israel mener mange at Iran-avtalen er den beste garanti man kan håpe på for å forsinke landets atomvåpenutvikling.

LES MER: Ønsker ikke jødisk Israel

Russisk buffer

Russland har aggressivt utnyttet USAs tilbakeholdenhet i Syria-konflikten til å skaffe seg en langt sterkere militær og diplomatisk posisjon i Midtøsten. «Israel og Hizbollah er bare to feiltrinn fra en krig», sies det i Israel, og muligens kan Russlands økte innflytelse i regionen utgjøre en diplomatisk buffer som reduserer faren for væpnet konflikt.

Denne uken har også Israels opposisjonsleder Isaac Herzog vært i Moskva og møtt utenriksminister Sergej Lavrov, med et budskap ikke ulikt Netanyahus, så dette er en viktig sak på israelsk hjemmebane.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter