Målingen som ble tatt opp på Vestbredden og Gaza for to uker siden, viser at litt overhalvparten av de spurte tror sjansene for en arabisk-israelsk fredsløsning er svekket etter valget av Trump som amerikansk president. Bare en av 20 tror sjansen har bedret seg.
Like fullt, palestinere flest ser ikke altfor dystert på framtiden. På spørsmål om de generelt ser pessimistisk eller optimistsk på framtiden, svarer seks av ti at de er optimistiske eller svært optimistiske. Kvinnene er noe mer optimistiske enn menn.
Trump-effekten
Etter at Trump tiltrådte har han flagget klar støtte til Israel, og sagt at USA vil akseptere andre løsninger enn en tostatsløsning med en selvstendig palestinsk stat, dersom partene foretrekker det. Trump har heller ikke lukket døren for valgkampløftet om å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem, selv om han har dempet forhåpningene til dem som håper en slik avgjørelse er nært forestående.
En eventuell ambassadeflytting bekymrer palestinere. I meningsmålingen, som er foretatt som ansikt-til-ansikt intervjuer med 1.200 personer i tilfeldig utvalgte husholdninger på Vestbredden og Gaza, svarer nesten én av fire at de palestinske selvstyremyndighetene må trekke tilbake anerkjennelsen av Israel dersom USA flytter ambassaden til Jerusalem. En av seks mener konsekvensen må bli at USA ikke lenger kan beholde sin rolle i arbeidet for en fredsløsning.
En av to palestinere mener at tostatsløsningen fortsatt er å foretrekke, og det er en klar bedring siden en måling i fjor sommer. Støtten til en enstatsløsning noe svekket, og foretrekkes av én av fem.
LANGLESING: Jerusalem – en guddommelig tragedie
Hamas svekket
Palestinernes svekkede håp om en fredsløsning ser ikke ut til å styrke støtten til de militante og uforsonlige kreftene overfor Israel. Bare 16,5 prosent sier de nå ville stemt på islamistiske Hamas, som har både en politisk og væpnet fløy, og har makten på Gazastripen. Det er en markant nedgang fra en oppslutning på over 20 prosent i august 2015.
Støtten til det mer moderate Fatah, det dominerende partiet i frigjøringsbevegelsen PLO, er drøye 40 prosent, omtrent som i august 2015. På spørsmål om hvilken palestinsk religiøs og politisk fraksjon man de har størst tiltro til, svarer 35 prosent Fatah og 16 prosent Hamas. Det er klart flere menn enn kvinner som stoler mest på Fatah.
Palestinske menn er mer pessimistiske enn kvinnene på spørsmål om de tror på forsoning mellom Fatah og Hamas. Bare én av fem menn tror på en enighet, mot en av fire kvinner.
Islam og sharia
En av to palestinere mener likestillingen mellom kjønnene har bedret seg de siste ti årene, men så mange som to av ti på Gaza mener utviklingen har gått feil vei.
Flere enn fire av ti mener at samfunnet bør reguleres av islamsk sharialovgivning, mens bare 15 prosent mener sekulære lover bør legges til grunn. Nesten to av tre svarer at de ikke håndhilser på det motsatte kjønn. På spørsmål om ett ord som definerer de spurte, svarer litt mer enn halvparten palestiner, mens nesten 22 prosent svarer muslim, og 5 prosent araber.
LES OGSÅ: – Nei, vi har ikke berøringsangst for Jesus
Gaza skremmer
Går vi over grensen til Israel, svarer to av tre israelere i en annen måling at regjeringens Gaza-politikk har forverret sikkerhetssituasjonen det siste tiåret. Sju av ti mener det er i Israels interesse å forbedre forholdene på Gaza.
Israel trakk seg ut fra Gazastripen i 2005, noe som banet vei for at Hamas tok kontrollen over det palestinske territoriet sommeren 2007. Både Israel og Egypt har opprettholdt en blokade mot Gaza og begrenset flyten av personer og varer til og fra området.
Israelske myndigheter sier tiltakene er nødvendige for landets sikkerhet. Siden 2008 har det vært tre kriger mellom partene.
LES MER: «Uansett hvor den vises vil The Settlers vekke sterke reaksjoner»
