ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Mobbing rammer folkehelsa

– Må bli bevisst de alvorlige konsekvensene av mobbing, sier forsker.

ANNONSE
ANNONSE
Nyhet

Det sier Klara Øverland. Hun er ikke i tvil:

– Hadde noen regnet sammen samfunnskostnadene av mobbing, og lagt regningen på bordet, ville innsatsen for å få stoppet mobbing økt betraktelig, sier hun.

Psykologen jobber både som forsker på Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS) og som behandlende terapeut på Stavanger universitetssjukehus.

Nå venter hun spent på at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) snart skal legge fram regjeringens tiltakspakke mot mobbing.

LES MER: Problemet systemet aldri kan løse

Setter spor

Øverland trekker fram studier som er gjort av UiS-senteret og utenlandske forskere når hun forklarer at mobbing setter fysiske og psykiske spor – som i sum koster samfunnet enorme summer:

• Barn som mobbes lider ofte av svekket psykologisk helse eller tilpasning.

• Langtidsproblemene viser seg gjerne i ungdomsårene. Enkelte barn og unge tyr til selvskading og i verste fall til forsøk på å ta sitt eget liv.

• Barn som mobbes fikk høyere betennelsesnivå i kroppen over tid. Forskere antar at dersom barna får betennelse i kroppen så kan det føre til kroniske betennelser, som igjen kan føre til risiko for alvorlige helseplager på sikt, slik som diabetes eller hjertesykdom. Betennelsesnivået ble forsterket på grunn av mobbing, barn kan bli sykere i voksen alder.

• Mobbing kan føre til posttraumatiske stressymptomer (PTSD-symptomer). De kommer til syne som påtrengende minner, søvnproblemer, motorisk uro, bli lett irritert eller sint, vanskeligheter med å konsentrere seg og til sist unngåelsesatferd.

Starter med rus

– Hva skjer med barn og unge som mobbes, og som får fysiske og psykiske plager?

– Mange faller ut av skolen. Det som starter med skolevegring ender med at de dropper helt ut. Flere starter å ruse seg for å slippe unna problemene. Andre igjen må akuttinnlegges på sykehus. Mange får psykiske og fysiske plager de sliter med inn i voksenlivet.

LES MER: Sterke skoleledere stopper mobbing

Folkehelseproblem

Folkehelseinstituttet (FHI) er helt enig. Da kunnskapsministeren sendte Djupedalutvalgets mobberapport på høring i fjor vår, ble ikke FHI satt på høringslisten.

LES INTERVJU MED MOBBEOFFER: – Jeg har kostet samfunnet mye

Men Folkehelsa har levert et høringssvar for å peke på viktige helsekonsekvenser av mobbing – vurderinger som må med, mener FHI, når departementet skal utforme en tiltakspakke.

For: – Ettersom en betydelig andel av befolkningen rammes av mobbing og mobbingen henger sterkt sammen med senere helseproblemer, utgjør mobbing et betydelig folkehelseproblem.

I høringssvaret rister Folkehelsa litt i Djupedalutvalget:

– Vi er derfor av den oppfatning at de helsemessige konsekvensene av at barn utsettes for mobbing med fordel kunne blitt beskrevet i enda større detalj i utredningen.

Depresjon og angst

Akkurat som førsteamanuensis Klara Øverland ved Læringsmiljøsenteret, lister FHI opp fersk forskning som avdekker dramatiske helsekonsekvenser av mobbing:

• De som utsettes for mobbing i alderen 7-11 år har som voksne økte odds for depresjon, for angstlidelser og for selvmordstendenser sammenlignet med jevnaldrende som ikke var utsatt for mobbing.

• Det å ha vært utsatt for mobbing har også sammenheng med mangel på sosiale relasjoner, økonomiske problemer og redusert livskvalitet i 50-årsalderen.

• Mobbeoffer har økte odds for agorafobi – frykt for åpne plasser eller sosiale situasjoner med mange mennesker til stede, angstlidelse og panikklidelse.

– Det er sannsynlig at en reduksjon i forekomsten av mobbing blant barn og ungdom over tid vil være et svært viktig bidrag til en bedre psykisk helse i befolkningen, oppsummerer Folkehelseinstituttet.

LES MER: Bruker litteratur til å stoppe mobbing

Foreldrehjelp

Klara Øverland er også opptatt av en annen samfunnsøkonomisk side av mobbing:

– Fordi foreldre har få rettigheter når mobbing blir avdekket, ender mange opp med lange jobbfravær for å støtte barnet sitt noe som er dyrt både for foreldrene og samfunnet. I mange tilfeller velger foreldre å sykemelde seg med en psykisk eller fysisk diagnose, for det er det eneste som kan gi fri og mulighet til å følge opp barnet som blir mobbet. Men en slik løsning kan slå kraftig tilbake på foreldrene senere i livet.

– Hva burde foreldre fått tilbud om?

– De bør få egne rettigheter når mobbing av eget barn avdekkes, de bør gis muligheten til å få fri i en periode for å kunne yte hjelp og støtte. Mange av barna sliter med alvorlig angstproblematikk i etterkant og tenk bare på hvor mange møter foreldre skal på når mobbing skal stoppes.

Normalt liv

Øverland etterlyser også raskere og bedre helseoppfølging av mobbeofre – noe som også kan gi samfunnsøkonomiske gevinster.

– Vi trenger et tverrfaglig hjelpeapparat mellom helsestasjon og psykisk helsevern. Flere kommuner får nå egne psykologer. Disse kan være med og hjelpe barn og unge som er blitt mobbet tilbake et normalt liv.

Raskere innsats, god faglig oppfølging fra fagfolk og tilrettelagt støtte fra foreldre vil redusere kostnadene både for den enkelte som blir mobbet og for storsamfunnet, oppsummerer Øverland.

ANNONSE
Nyhet

Det sier Klara Øverland. Hun er ikke i tvil:

– Hadde noen regnet sammen samfunnskostnadene av mobbing, og lagt regningen på bordet, ville innsatsen for å få stoppet mobbing økt betraktelig, sier hun.

Psykologen jobber både som forsker på Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS) og som behandlende terapeut på Stavanger universitetssjukehus.

Nå venter hun spent på at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) snart skal legge fram regjeringens tiltakspakke mot mobbing.

LES MER: Problemet systemet aldri kan løse

Setter spor

Øverland trekker fram studier som er gjort av UiS-senteret og utenlandske forskere når hun forklarer at mobbing setter fysiske og psykiske spor – som i sum koster samfunnet enorme summer:

• Barn som mobbes lider ofte av svekket psykologisk helse eller tilpasning.

• Langtidsproblemene viser seg gjerne i ungdomsårene. Enkelte barn og unge tyr til selvskading og i verste fall til forsøk på å ta sitt eget liv.

• Barn som mobbes fikk høyere betennelsesnivå i kroppen over tid. Forskere antar at dersom barna får betennelse i kroppen så kan det føre til kroniske betennelser, som igjen kan føre til risiko for alvorlige helseplager på sikt, slik som diabetes eller hjertesykdom. Betennelsesnivået ble forsterket på grunn av mobbing, barn kan bli sykere i voksen alder.

• Mobbing kan føre til posttraumatiske stressymptomer (PTSD-symptomer). De kommer til syne som påtrengende minner, søvnproblemer, motorisk uro, bli lett irritert eller sint, vanskeligheter med å konsentrere seg og til sist unngåelsesatferd.

Starter med rus

– Hva skjer med barn og unge som mobbes, og som får fysiske og psykiske plager?

– Mange faller ut av skolen. Det som starter med skolevegring ender med at de dropper helt ut. Flere starter å ruse seg for å slippe unna problemene. Andre igjen må akuttinnlegges på sykehus. Mange får psykiske og fysiske plager de sliter med inn i voksenlivet.

LES MER: Sterke skoleledere stopper mobbing

Folkehelseproblem

Folkehelseinstituttet (FHI) er helt enig. Da kunnskapsministeren sendte Djupedalutvalgets mobberapport på høring i fjor vår, ble ikke FHI satt på høringslisten.

LES INTERVJU MED MOBBEOFFER: – Jeg har kostet samfunnet mye

Men Folkehelsa har levert et høringssvar for å peke på viktige helsekonsekvenser av mobbing – vurderinger som må med, mener FHI, når departementet skal utforme en tiltakspakke.

For: – Ettersom en betydelig andel av befolkningen rammes av mobbing og mobbingen henger sterkt sammen med senere helseproblemer, utgjør mobbing et betydelig folkehelseproblem.

I høringssvaret rister Folkehelsa litt i Djupedalutvalget:

– Vi er derfor av den oppfatning at de helsemessige konsekvensene av at barn utsettes for mobbing med fordel kunne blitt beskrevet i enda større detalj i utredningen.

Depresjon og angst

Akkurat som førsteamanuensis Klara Øverland ved Læringsmiljøsenteret, lister FHI opp fersk forskning som avdekker dramatiske helsekonsekvenser av mobbing:

• De som utsettes for mobbing i alderen 7-11 år har som voksne økte odds for depresjon, for angstlidelser og for selvmordstendenser sammenlignet med jevnaldrende som ikke var utsatt for mobbing.

• Det å ha vært utsatt for mobbing har også sammenheng med mangel på sosiale relasjoner, økonomiske problemer og redusert livskvalitet i 50-årsalderen.

• Mobbeoffer har økte odds for agorafobi – frykt for åpne plasser eller sosiale situasjoner med mange mennesker til stede, angstlidelse og panikklidelse.

– Det er sannsynlig at en reduksjon i forekomsten av mobbing blant barn og ungdom over tid vil være et svært viktig bidrag til en bedre psykisk helse i befolkningen, oppsummerer Folkehelseinstituttet.

LES MER: Bruker litteratur til å stoppe mobbing

Foreldrehjelp

Klara Øverland er også opptatt av en annen samfunnsøkonomisk side av mobbing:

– Fordi foreldre har få rettigheter når mobbing blir avdekket, ender mange opp med lange jobbfravær for å støtte barnet sitt noe som er dyrt både for foreldrene og samfunnet. I mange tilfeller velger foreldre å sykemelde seg med en psykisk eller fysisk diagnose, for det er det eneste som kan gi fri og mulighet til å følge opp barnet som blir mobbet. Men en slik løsning kan slå kraftig tilbake på foreldrene senere i livet.

– Hva burde foreldre fått tilbud om?

– De bør få egne rettigheter når mobbing av eget barn avdekkes, de bør gis muligheten til å få fri i en periode for å kunne yte hjelp og støtte. Mange av barna sliter med alvorlig angstproblematikk i etterkant og tenk bare på hvor mange møter foreldre skal på når mobbing skal stoppes.

Normalt liv

Øverland etterlyser også raskere og bedre helseoppfølging av mobbeofre – noe som også kan gi samfunnsøkonomiske gevinster.

– Vi trenger et tverrfaglig hjelpeapparat mellom helsestasjon og psykisk helsevern. Flere kommuner får nå egne psykologer. Disse kan være med og hjelpe barn og unge som er blitt mobbet tilbake et normalt liv.

Raskere innsats, god faglig oppfølging fra fagfolk og tilrettelagt støtte fra foreldre vil redusere kostnadene både for den enkelte som blir mobbet og for storsamfunnet, oppsummerer Øverland.

ANNONSE
399176_NP.jpg

Stavanger plages av helgefyll

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

ANBEFALINGENE