Sterke skoleledere stopper mobbing

Nyttårsaften dør en 13 år gammel jente på en hytte i Valdres. Moren blir siktet for omsorgssvikt. Nå avdekkes det en historie om mobbing. Jenta skiftet barneskole etter å ha blitt mobbet, men ble gjenforent med mobbere da hun i fjor høst begynte på ungdomsskolen.

32.000 skolelever utsettes for mobbing, sier Kunnskapsdepartementet. For å komme mobbingen til livs bruker mange skoler såkalte skolemiljøprogram. I Utdanningsdirektoratet får Vårt Land opplyst at de har brukt om lag 75 millioner kroner på anti-mobbeprogram i perioden 2001-2015. 65 millioner på de fire mest brukte, Olweus, Zero, PALS og Respekt, og 10 millioner på noen mindre brukte program.

I 2014 fikk direktoratet forskningsinstitusjonen NOVA til å evaluere Olweus, Zero, PALS og Respekt. «Selv om alle programmene kan vise til noen positive endringer i skolemiljøet, er det for flere av programmene usikkert om det er programmene i seg selv som har bidratt, eller om andre forhold har hatt betydning», skriver direktoratet selv i en oppsummering av funnene i NOVA-rapporten.

LES MER Voksne tør ikke ta tak i religiøs mobbing

Ledere

Skoleforskere er enige om at det er særlig ett forhold som har stor betydning når mobbing på skolen skal bekjempes:

Skolene må ha en sterk og tydelig ledelse.

– Rektor er sentral, det samme er skoleeierne i form av skolesjef eller oppvekstsjef, sier Tonje Constence Oterkiil til Vårt Land, og legger til:

– Skal skoler snu en negativ utvikling, klarer de ikke det uten sterk ledelse.

Oterkiils doktorgradsforskning fra Universitetet i Stavanger (UIS) handler om endringsutfordringer i skolen. Hun så nærmere på hvordan skoler kan bli bedre til å gjennomføre krevende endringer og ledelsens rolle i slike prosesser.

LES MER Bruker litteratur for å hindre mobbing

Ressurser

Hun peker på at anti-mobbeprogram krever mye vilje, kunnskap, tid og innsats. Mange skoler sliter med å oppnå et vellykket resultat fordi de mangler ressurser.

– De sliter for eksempel med svak ledelse, dårlig samarbeidsklima, manglende motivasjon og lav kunnskap om endring blant de ansatte. På slike skoler vil man streve hardt om man også har problemer med mobbing blant elevene.

Her kommer skoleeierne inn, mener Oterkiil. For i en og same kommune kan en skole drive et godt anti-mobbearbeid, mens en annen ikke langt unna strever hardt. Her må sterke kommunale skoleledere hjelpe rektorene som sliter.

LES MER Mest mobbing på små skoler

Forskningsfunn

To studier fra Læringsmiljøsenteret ved UIS viser også sammenhengen mellom skoleledelse og mobbing:

• Skoler som har en rektor som leder an i arbeidet mot mobbing oppnår bedre resultater.

• På skoler der elever rapporterer om høy forekomst av mobbing, rapporterer også lærerne som svak ledelse.

Professor Sigrun Karin Ertesvåg har jobbet med begge studiene. Skoler som lykkes i arbeidet mot mobbing har «eit systematisk arbeid, stødig leia av rektor, og utført av lærarane i klasseromet og i personalet», skriver hun i Stavanger Aftenblad.

Norges første mobbombud, Bodil Jenssen Houg, som jobber i Buskerud fylkeskommune, konkluderte i sin masteroppgave ved Universitetet i Oslo med at mobbeprogrammer ikke er nødvendige, så lenge rektor er en klar leder.

Nullvisjon

I vår skal kunnskapsminister Torbjørn Rød Isaksen (H) legge fram en tiltakspakke mot mobbing – 14 år etter at daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) signerte et manifest mot mobbing. «Nullvisjonen» skulle gjøre slutt på mobbingen i norske skoler.