Rolf Steffensen synes «den manglende evnen til å håndtere overgrepssakene på, representerer en alvorlig krise for den læstadianske forsamlingen og dens lederskap».
– Læstadianismen som åndelig og sosialt felleskap har opp gjennom årene spilt en viktig rolle, blant annet ved å gi rom for en truet samisk kultur. Samtidig har læstadianerne åpenbart feilet i møte med folks avmakt, skyld og skam. Som mange kan fortelle, i stedet for å bidra til reelle oppgjør har forsamlingen også blitt et fristed for overgripere. Dette er tragisk, men dessverre ikke enestående, sier presten som har drevet forsoningsarbeid i Salten.
LES OGSÅ: Advarer mot å fordele skyld
Vekkelse
Læstadianismen er en luthersk, kirkelig vekkelsesbevegelse som ble startet av den svenske presten Lars Levi Læstadius tidlig på 1800-tallet.
I VGs brede artikkel om seksuelle overgrep i Tysfjord, fremkommer det ikke opplysninger om at ledere i det læstadianske miljøet har begått seksuelle overgrep. Men det rettes sterk kritikk mot ledernes måte å håndtere henvendelser om opplevde overgrep.
Ifølge VG har det siden 2011 eksistert retningslinjer i det læstadianske miljøet som sier at man skal gå til en predikant ved mistanke om seksuelle overgrep. Deretter er det predikanten i samråd med andre predikanter som vurderer om det er grunnlag for å gå videre med saken.
Risikerer å bli mer marginal
Odd Fagerjord, talsmann for Den læstadianske forsamlingen i Norge, uttalte mandag til Vårt Land:
– Det er ikke sånn at vi vurderer skal, skal ikke. Men vi vurderer om det vi har hørt er noe å bry seg om i det hele tatt, eller om det er en sak. Men vi skal ikke overprøve eller sile noe som helst.
Steffensen er kritisk:
– Mangelen på kunnskap og forståelse for hva overgrep er og hva samfunnet og vi alle forventer blant annet av åpenhet, er påfallende. Etter uttalelser som vi har sett i det siste tror jeg den risikerer å bli mer og mer marginal og tilbaketrukket, sier han.