Nyheter

– Må ha vært store mørketall

Antall antisemittiske hendelser i Storbritannia økte med over 50 prosent i første halvår. – Angrep i København og Paris har bidratt til økt rapportering, mener forsker.

Britiske Community Security Trust (CST) registrerte 473 antisemittiske hendelser i løpet av årets seks første måneder. Det utgjør en økning på 53 prosent sammenlignet med de 309 hendelsene i samme periode i fjor.

Den veldedige organisasjonen har registrert antisemittiske­ hendelser siden 1984 og er en anerkjent kilde.

Rekord

«Året hatet toppet seg», lød overskriften i Vårt Land i januar. Da forelå CSTs tall for hele 2014. 1.178 hendelser ble ­registrert, en dobling fra 2013.

– Økningen er i stor grad knyttet til Gaza-krigen i fjor sommer, sa Vibeke Moe, stipendiat ved Senter for studier av Holocaust og Livssynsminoriteter (HL-senteret) den gang.

Nå er både hun og CST i stuss over at økningen var så stor i første halvdel av 2015. For det har ikke vært en stor oppblomstring i Gaza-konflikten i år.

– CST forklarer det med økt innrapportering. Min første tanke­ er at det kan bety at det har vært et høyt nivå lenge, men at det ikke har blitt rapportert inn til nå. Det er alvorlig, men det er positivt at hendelser blir rapportert inn, sier Moe.

LES OGSÅ: Slag, trusler og frykt

København og Paris

Hun tror angrepene på jøder i Paris og ­København tidligere i år kan være en viktig årsak til den økte innrapporteringen.

CST mener dette er sannsynlig­, for økningen i innrapporterte hendelser var størst i årets tre første måneder – altså rundt terror­angrepene.

Antall innrapporterte hendelser var i disse månedene mer enn det dobbelte av de samme ­månedene året før. Samtidig var økningen gradvis, og gjaldt alle typer hendelser. Den reflekterer derfor trolig ikke antisemittiske reaksjoner på angrepet, men en økt offentlig og jødisk bevissthet om antisemittiisme, skriver organisasjonen i sin oppsummering.

LES OGSÅ: Mer netthat i Europa

– Trygghet viktigere

Michael Gritzman i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo sier opplevelsen av trygghet har blitt viktigere for norske jøder etter angrepet på synagogen i København i ­februar.

– Vi føler at norske myndig­heter har tatt vår trygghet på ­alvor, både med politibeskyttelse av synagogen og handlingsplanen mot antisemittisme som skal komme, sier Gritzman.

Han savner oppdatert stati­stikk på antisemittisk hatkriminalitet.

– Det er synd, for derfor kan vi ikke si om det øker eller minker.

De tre siste månedene har han to ganger opplevd at «noen har uttalt seg på en negativ måte fordi jeg er jøde».

– Det er ikke sikkert det er ­representativt, men det er uansett ubehagelig, sier Gritzman

Følg oss på Facebook og Twitter!

Vold

353 av de 473 hendelsene CST registrerte faller inn under kategorien «fornærmende oppførsel». Denne inkluderer antisemittisk grafitti på ikke-jødisk eiendom, hatpost, verbal hets og hendelser på sosiale medier som ikke inkluderer direkte trusler.

Dette er det høyeste tallet for første halvår siden 2009, da Israel/Palestina-konflikten blusset opp. Andelen hendelser i sosiale medier har ikke økt fra året før.

Det er kategorien «antisemittiske voldelige hendelser» som øker mest, en dobling fra 22 til 44.

LES OGSÅ: – Begynner å ta jødehatet på alvor

Norge

I Norge har vi kun én omfattende befolkningsundersøkelse som ser på holdninger til jøder. Den publiserte HL-senteret i 2012. Vibeke Moe var en av forfatterne. Hun håper det snart kan bli gjennomført en ny.

– Vår anbefaling er én hvert femte år, sier Moe.

Oslo politidistrikt fører riktignok statistikk over hat­kriminalitet. Denne baserer seg på ­anmeldelser, og skjuler trolig store mørketall, ifølge politiet.

I 2014 er det ikke registrert ett tilfelle av antisemittisk hatkriminalitet, men derimot 28 knyttet til etnisitet, 15 knyttet til ­religion og 25 rettet mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT).

I 2013 fant amerikanske Pew Research Center at flere av innbyggerne i syv europeiske land var negative til muslimer enn til jøder.

– I befolkningsundersøkelsen fra 2012 kom det også fram at nordmenn er mer negative til muslimer enn til jøder. Det er et viktig funn, som vi også håper å forske mer på, sier Moe.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter