– Begynner å ta jødehatet på alvor

– Jeg opplever at det har vært en endring i Norge hvor antisemittisme i større grad har kommet opp på dagsorden, og har blitt erkjent som en utfordring, sier forsker Vibeke Moe, ved Holocaustsenteret.

Hun var blant de som regjeringen inviterte til å komme med innspill til en handlingsplan mot antisemittisme, som ble vedtatt ev et enstemmig storting, tidligere i måneden. Hun mener vedtaket viser at Norge tar problemet på alvor, men advarer mot å tro på lettvinte løsninger.

– Dette krever et langsiktig arbeid, slår hun fast.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har fått ansvaret for å koordinere det arbeidet.

– Vedtaket viser at vi har kommet forbi erkjennelsesstadiet. Stortinget er erkjent at antisemittisme er et problem i Norge. Nå må vi finne ut hvordan vi bekjemper den.

LES MER: KrF får flertall for handlingsplan

Naturlige allierte

– Som minoriteter møter vi nok mye av det samme. Man blir fort sett på som annerledes og utenfor om man går på en skole som den eneste muslimen eller den eneste jøden, svarer den unge jøden Hedda Savosnick på spørsmål om jødiske og muslimske ungdommer kjenner seg igjen i hverandres opplevelser i Norge.

Hun står sammen med Hassan Raja, en av initiativtakerne til Fredens Ring, en gruppe muslimske ungdommer som symbolsk beskyttet den jødiske synagogen i Oslo etter terrorangrepene i København og Paris.

– Dere er vel bare 1.200-1.400, mens muslimene er mange tusen, skyter han inn, så det kan nok hende at dere opplever det mer på kroppen enn det vi muslimer gjør. Men vi og våre barn opplever det samme. Vi må jobbe mot dette sammen.

Begge tror kampen mot antisemittisme og islamofobi må starte tidlig i livet.

– Vi må jobbe med dette på barne- og ungdomsskolen. Men også foreldre må bli mer bevisste på hva slags holdninger de gir videre til sine barn. Dette er noe nybakte foreldre bør få kurs og veiledning i, mener Raja.

– Læreren er også viktig. RLE-faget er ikke obligatorisk for lærerstudenter i dag selv om dagens skoleklasse er sammensatt av ulike religioner og etnisitet. Det burde det kanskje være, sier Savosnick.

LES MER: – Politikerne har plikt til å vedta en plan mot jødehat

Håp

Begge de unge håper og tror på at det vil bli bedre fremover. Men det forutsetter at tiltak ikke bare blir vedtatt men også fulgt opp, sier, Savosnick.

– Om de blir gjennomført, får nok midler over lengre tid, en klar ansvarsfordeling og oppfølging av det ansvaret. Da tror jeg man kommer til å se en positiv endring i samfunnet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Berøringsangst

– Vi har kommet bort fra berøringsangsten, sier en fornøyd Ervin Kohn, leder for Det mosaiske trossamfunn.

– I mange år klarte man ikke å snakke om antisemittisme uten å pakke det inn i begreper som rasisme og mobbing, men nå snakker vi om det.

– Hvorfor er det viktig å skille mellom rasisme og antisemittisme?

– Mens fordommer har fellestrekk, har de også helt spesielle trekk hver for seg. Med mindre du definerer dem hver for seg, gjør du også jobben med å finne en løsning vanskeligere for deg selv.

– Er det noen tiltak som man vet at fungerer?

– Undervisning. Vi må reise oss opp og bli kjent med hverandre. Fremmedfrykt er en naturlig tilbøyelighet. Det å bli kjent er et middel mot den. Vi må erstatte frykten med nysgjerrighet, vi må bli kjent med det ukjente.