Oslo-politiet har en egen gruppe som jobber med hatkriminalitet. Likevel mener de slike handlinger fremdeles underrapporteres kraftig.
– Det er grunnlag for å tro at det er store mørketall, skriver de i årets rapport om hatkriminalitet i 2014. Der viser de også frem flere eksempler fra anmeldelsene de fikk inn.
«Kvinne med hijab, slått med knyttet neve utenfor høyskolen hun går på. Damen som slo skal ha sagt at slike som henne ikke skal være her i landet og holdt en flaske tåregass opp foran henne og truet med å spraye henne».
I politiets egen innbyggerundersøkelse fra 2014 svarte 1,4 prosent at de har vært utsatt for hatkriminalitet. Men samme år ble det kun anmeldt 223 tilfeller, skrev Aftenposten tirsdag.
LES OGSÅ: – Må ha vært store mørketall
Sprer frykt
Oslo-politiet påpeker i rapporten at hatkriminalitet er alvorlig, fordi den rammer flere enn den som angripes direkte.
– Når en person blir slått ned fordi han er homofil, så har man sett at det sprer frykt blant andre homofile. Når en konvertitt til islam får trusler på internett fordi hun har konvertert, så vil det kunne berøre andre i hennes situasjon, skriver de.
LES OGSÅ: Mer netthat i Europa
Legning og etnisitet
I 2014 ble det totalt anmeldt 64 hatkriminalitetsaker i Oslo. 28 av sakene gikk på etnisitet, 25 var rettet mot personer som var lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner (LHBT).
Et anmeldt eksempel fra Oslo er:
«Mann sitter i park. Noen gutter spør om han er homofil. Han svarer ja og de slår ham gjentatte ganger til blods».
Følg oss på Facebook og Twitter!
Politianmelder ikke
Leder for Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, Bård Nylund, sier de jevnlig hører historier fra sine medlemmer om hatkriminalitet.
– Problemet er mye mer utbredt enn det man får inntrykk av i politiets statistikk. Vi har en nettportal hvor folk kan melde fra til oss dersom de mener at de har blitt utsatt for hatkriminalitet. Mellom 80 og 90 prosent sier de ikke har anmeldt forholdet til politiet, forteller Nylund.
Han mener det er flere ulike grunner til at folk lar være å anmelde.
– Noen vil bare bli ferdig med det som har skjedd. Noen er bekymret for om politiet vil ta dem på alvor, noen skammer seg over det som har skjedd og noen påtar seg skylden for det som har skjedd, sier Nylund.
LES OGSÅ: Vil kriminalisere holocaust-benektelse
Religion
I Oslo kommer religion på tredjeplass som årsak til at folk utsettes for hatkriminalitet. Alle anmeldelsene unntatt én rammer muslimer.
Thee Yezen Al Obaide sa i går til Aftenposten at muslimer nesten ikke anmelder hatkriminalitet.
– Muslimer anmelder ikke hatkriminalitet, fordi de ikke tror politiet tar dem alvorlig, sier han til avisen.
Politiets statistikk har også en egen kategori for hatkriminalitet, motivert av antisemittisme. I 2014 ble det ikke anmeldt noen slike saker i Oslo.
– Det kan godt være det ikke er så mye antisemittisk hatkriminalitet, i form av trusler eller vold. Men jeg tror også folk har svært høy terskel for å anmelde, sier Michael Gritzman, i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo.
Gritzman understreker at det er få jøder i Norge. Han tror de oftest opplever antisemittiske handlingene mer bemerkninger eller kommentarer. Selv har han opplevd stygge bemerkninger fordi han er jøde, men ikke trusler om vold.
– Slike bemerkninger og tilsnakk er ikke noe jeg anmelder, politiet kan jo ikke gjøre noe med det. Men det føles ubehagelig for en selv likevel, sier Gritzman.
Hva politiet definerer som hatkriminalitet, har også stor betydning, påpeker han.
Oslo-politiet skriver at de planlegger å drøfte definisjonen av begrepet i løpet av 2015.